63 år gammel skulle han trappe ned. Så kom sjansen i selskapet til en legende.
Han er i bilen på vei til Stavanger og besøk hos Viking da BT ringer, fergeturen sørover ble svele- og kaffefri, fordi det måtte jobbes litt.
Bent Raknes (63) er en veteran i fotballbransjen.
På 90-tallet var han dypt involvert i den vonde overgangssaken da Tore André Flo gikk fra Brann til Chelsea. Siden er det blitt mange år med speider- og agentvirksomhet. Lenge i kombinasjon med politijobben han nå er pensjonert fra.
Etter lang tid i partnerskap med agent Stig Lillejord, vurderte Raknes sterkt å trappe ned.
I stedet skiftet han jobb.
– Kick
– Dette dukket fort opp. Da får du litt kick, sier Bent Raknes om muligheten som oppsto.
Nå er han speider med ansvar for Norge i selskapet EM Soccer – der trenerlegenden Sven Göran «Svennis» Eriksson, sønnen Jonas Eriksson og norske Kenth Haugeland er sentrale.
– De stikker ikke hodet frem, men holder på med en del i utlandet. Selskapet er veletablert i den internasjonale fotballverden, sier Raknes.
For ham startet endringen da en eks-spiller med karriere i Norge og utlandet kontaktet Raknes og sa han kjente folk som så etter speidere i norsk fotball. Kunne han kanskje spille ham inn for dem?
– Han visste jeg ville trappe ned, men det ble til et møte. Da gikk det fort unna. Jeg søkte aldri på stillingen, sier Raknes.
Han forteller om følelsen av ikke å ville legge inn årene riktig ennå.
– Kan dette vaere spennende, kan dette åpne noen dører? Slik tenkte jeg. Dette er folk som har kontakter i nye land for meg, som Italia. Bare det å møte og jobbe med nye folk, kan vaere et kick, gjentar Raknes.
Bransje i endring
I fotballen har utviklingen vaert tydelig de siste årene. Stadig yngre spillere er attraktive for store klubber. Agenter og speidere svermer rundt talentsamlinger og eliteturneringer for barn og ungdom. Når 14–15-åringer i norsk fotball er «interessante», føler Raknes man har naermet seg en grense.
– Jeg har sett hvordan klubber og agentfirmaer går etter spillere i yngre og yngre alder. Personlig synes jeg det begynner å bli «litt mye», men skal jeg henge med, må også jeg rapportere om en talentfull 14-åring, sier Raknes.
– I Skandinavia spørs det om utviklingen vil fortsette, med speiding av stadig yngre spillere, men i England, Nederland og noen andre land er det noe annet. Det kan det vaere åtte–niåringer som følges tett, fortsetter han.
Selv er Raknes opptatt av noe som har litt nisjepreg i fotballen. Spillere sent i tenårene.
– Kanskje er det en på 18 som kan bryte gjennom om to år, det handler om å finne slike. Jeg kan vaere på en 3.-divisjonskamp og se om det er noe spennende der. Det er det ikke alle som gjør, sier han.
– I det alderssegmentet er det folk som ikke nødvendigvis har vaert på krets- eller U-landslag, men som kan ta store steg, fortsetter Raknes.
– Er det en glemt gruppe i fotballen?
– Ja, jeg synes det. Hvis en 17–18-åring dominerer i 3. divisjon, har han noe ekstra. Det er min mening.
Den deles av Thomas Berntsen, sportssjef i Sarpsborg 08.
– Det er noen som ikke er like gode som de beste som unge, men som jobber knallhardt. Det er gull å få tak i dem, sier Berntsen.
Eksempelet Zachariassen
I lokal og nasjonal sammenheng er nettopp Sarpsborgs sotrastril Kristoffer Zachariassen (24) et åpenbart eksempel. Han ble toppspiller som 22-åring.
– En av de heteste i Norge nå. Men han har ikke så mange ungdomslandskamper, påpeker Raknes.
Raknes’ oppfatning er at «barnestjerner» fort blir utålmodige i tidlig alder. Tidlig oppmerksomhet og press behøver ikke vaere bra.
– Du kan få en fredeligere vei frem enn å måtte stå i presset fra klubber, media og agenter fra du er midt i tenårene. Og det er mange 15–16-åringer som ikke tar stegene du tror, sier Raknes. Berntsen følger opp:
– Mange «barnestjerner» har ikke hatt saerlig resultatansvar for lagene de har spilt for, fordi de har hospitert oppover i hodet og raeven. Man skal ikke glemme dem som kommer frem «den tunge veien».
– I Norge er det et forventningssamfunn der spillere – ofte gjennom foreldre og rådgivere – gir opp litt tidlig. Hvis man ikke er på A-laget som 17-åring, begynner man heller å snekre på hytten, eller forsøker å bli advokat. Jeg vil oppfordre folk til å jobbe enda hardere for drømmen sin, sier Berntsen videre – i tråd med Bent Raknes’ filosofi.