EU vil sørge for at artister som Astrid S får bedre betalt
Onsdag skal EU-politikerne igjen prøve å få på plass et nytt regelverk for opphavsrett. Kritikerne frykter «sensurmaskiner».
Opphavsretten skaper på nytt steile fronter i EU. Nå diskuteres et nytt direktiv, spesielt artikkel 13 i forslaget, voldsomt.
Artikkel 13 sier at plattformer som Facebook og Google (som eier YouTube), selv må sikre at opphavsretten ikke brytes hos dem, og at de må betale for bruk av innholdet som lastes opp.
Hensikten er å hindre at de største nettsidene sitter igjen med alle inntektene, og at pengene i større grad skal gå til den kunstneren som lager innholdet – som musikk og film – som distribueres.
Frykter store bøter
Kritikerne av forslaget frykter at de fleste nettsteder vil legge inn strenge filter for opphavsbeskyttet innhold for å unngå store EU-bøter. Slik vil en lang rekke nettsider ende opp med «sensurmaskiner». Og kritikerne har teknologigiganter med enorme ressurser i ryggen.
På den andre siden står organisasjonene som kjemper for opphavsrettigheter, som Tono.
– Vedtaket onsdag handler om å få en ødelagt del av internettøkonomien inn i ordnede former, sier kommunikasjonssjef Willy Martinsen i Tono til Aftenposten.
Tilhengerne av forslaget frykter paradoksalt nok også sensur. Argumentet deres er at dersom de som skaper innhold ikke får tilstrekkelig betalt, vil det hindre ytringsfriheten like mye som den sensuren motstanderne frykter. Det skriver for eksempel foreningen Society of Authors på sin hjemmeside.
– Tjener store summer
Onsdag 12. september skal Europaparlamentet gjøre et nytt forsøk på å votere. Forslaget var oppe til avstemning i juli, men ble nedstemt: 318 av de folkevalgte stemte mot, 278 for.
Siden forrige forslag er det kommet inn 252 kommentarer og tillegg. Hvordan ordlyden i det nye forslaget er blitt, vet man ennå ikke.
– Dette handler også om hva internett skal vaere. Vi ser på internett også som en distribusjonskanal for musikk, der opphaver skal få betalt for det man har skapt. Våre motparter preges av en tankegang om at internett skal vaere fritt, og argumenterer ut ifra det, sier Martinsen i Tono.
I dag har plattformer som Facebook og YouTube status som såkalte «safe harbours» etter e-handelsdirektivet fra 2001. Det betyr at det ikke er dem, men brukerne, som har ansvaret for at opphavsretten blir overholdt. Dermed betaler teknologigigantene minimalt for innholdet.
Likevel tjener de gode penger. Konsulentselskapet Roland Berger analyserte i 2015 den økonomiske verdien kultur og kreativt innhold gir for plattformtjenestene, og konkluderte med at ca. 52 prosent av Facebooks inntekter kommer derfra.
Stor forskjell i inntekter
En sjekk på Årets Spellemannvinner Astrid S viser at hennes ti mest populaere låter er sett til sammen 43 millioner ganger på YouTube. Regner man ut hva hun ville fått av inntekter for like mange avspillinger i Spotify, som anslagsvis betaler ca. 0,04 kroner pr. avspilling, gir det en inntekt på 1,7 millioner kroner.
Hva får hun så fra YouTube? Willy Martinsen i Tono vil ikke kommentere tall, men sier at utbetalingene fra Spotify er «mange, mange, mange ganger» høyere enn dem er fra YouTube.
– I stedet for at hun får pengene, havner de i lommene hos rike eiere i Amerika. Dette mener vi er feil, sier Willy Martinsen.
Tror på nytt nei
Torgeir Waterhouse er direktør i IKT Norge. Han var svaert fornøyd da forslaget ikke gikk gjennom i juli. Før onsdagens avstemning er han avventende, men positiv. Han tror politikerne ender opp med å si nei nå også.
– Ender vi opp med at plattformene skal forhåndsgodkjenne alt du deler og siterer, er det dramatisk. Det overrasker meg at mange tror at det er en god idé, sier Waterhouse.
Han mener at kampen for opphavsretten er berettiget, men at dette direktivet går for langt.
– Det er vanskelig å se for seg en versjon av dette som ikke fører med seg store utfordringer for ytringsfriheten. Hadde det vaert en enkel løsning her, ville vi sett den. Derfor må vi finne ut hvilke konsekvenser vi kan leve med, sier Waterhouse.
Langt frem til endelig vedtak
Om onsdagens forslag blir vedtatt, betyr det ikke at saken er over med det. Ifølge Tono vil det nok ta minst et år til før saken har vaert gjennom alle bestemmende instanser i EU, og et endelig vedtak blir fattet.
Likevel regner man denne avstemningen som svaert viktig, fordi den trolig definerer mye av veien videre.