Kan vi ikke gjøre noe annet enn å selge dopapir?

Sandviken kransekaken, skrapeloddene, eller hva det nå er alt sammen, mye dyrere enn hva det ellers ville kostet. Og at idrettslagene og klubbene som til en viss grad pålegger foreldre og medlemmer å selge (og å kjøpe) mye av dette, jo betaler for den varen de har kjøpt for mersalg.

NÅR IDRETTSLAGET SELGER kransekaken eller dopapiret med et påslag i den hensikten å tjene penger, og du betaler, la oss si 300 kroner for en kake, tjener jo ikke laget eller klubben det. De betaler kanskje halvparten for varen i utgangspunktet. Hva er dette for en tullete regning? Selv med dårlige mattekunnskaper, skjønner vi jo at dette er håpløst. Hvorfor skulle noen betale trippel pris for dopapir som selges mye billigere på Rema? Jeg forstår klubben, korpset og andre sine behov for å øke inntektene. Her må en rett og slett se på andre alternativer. Og ikke minst lurer jeg på, hva skal pengene gå til? Det argumenteres med at det er mer sosialt og mer tilrettelagt for alle i en klubb eller et korps når en kan selge en (dyr) vare fremfor å f.eks. øke kontingenten. Jeg tenker dette er omvendt. Det blir vel aldri synligere for andre at ikke den og den familien har råd, når ikke Ali, Fatima eller lille Lotte kjøper det dyre syltetøyet. Det å basere inntekter på salg av varer kjøpt fra grossist, er et håpløst og ikke baerekraftig prosjekt. FOLK MÅ ENGASJERE seg mer. Klubbene – altså, de fleste av oss, må tenke nytt og annerledes. Hva med å arrangere flere byttemarked for klaer, sko og utstyr, hva med å tilby hjelp i hager og hus til folk i nabolaget - for en billig penge, og la pengene gå til klubben eller korpset, hva med å rett og slett senke aktivitetsnivået? Må en delta på de og de cupene, må en ha de og de draktene? Vi må i hvert fall tenke oss om og ikke fortsette med å la andre gni seg i hendene og le av oss dumme foreldre og foresatte som kjøper dyre varer ingen egentlig har bruk for.

Lettvint, kanskje, men saerdeles unødvendig.