Trygdefellen

Politisk freding av sykelønnen er uansvarlig. Norge kan ikke ta seg råd til verdens rauseste ordning.

DET ER UMULIG Å KOMME unna den åpenbare sammenhengen mellom sykelønn og sykefravaer. Norge har verdens rauseste sykelønnsordning. Samtidig er sykefravaeret betydelig høyere enn i alle land det er naturlig å sammenligne seg med.

Til tross for dette, har politikerne besluttet at sykelønnsordningen skal vernes gjennom hele stortingsperioden. Det er uansvarlig. Velferdsstaten er under vedvarende press, og IA-avtalen skal reforhandles. Det er ingen vei utenom å diskutere bedre og mer baerekraftige løsninger for sykepengene.

HEIDI NORDBY LUNDE (H) varslet nettopp i DN at hun vil gå til valg på å kutte i sykelønnen for å hindre utenforskap og øke sysselsettingen.

Selv om hun får støtte fra faglig hold, kaller Fagforbundet utspillet en krigserklaering mot arbeidsfolk. Arild Grande (Ap) mener hun velter byrden ved sykdom over på dem som har det tøft. Så forutsigbar og meningsløs er den norske sykelønnsdebatten.

Hvis politikerne og partene i arbeidslivet skal lage en holdbar plan for fremtiden, må de hale seg opp av skyttergravene og lytte til forskning og erfaring.

SYKELØNNSORDNINGEN er dyr i dobbel forstand. Den koster arbeidsgiverne 17 milliarder kroner i året, ifølge Nav. Kostnaden for norsk økonomi er enda større, fordi folk som kunne vaert produktive blir hjemme.

Sykefravaeret i privat sektor er redusert de siste 17 årene, men fravaeret i offentlig sektor har fortsatt å øke. Til tross for høye ambisjoner, har ikke IA-avtalen fra 2001 klart å løse den floken. Organisasjonen for økonomisk samarbeid i Europa (OECD) mener Norge har havnet i en trygdefelle.

HEIDI NORDBY LUNDES UTSPILL er inspirert av Sverige, som har innført en kombinasjon av av lavere sykelønn, større aktivitetsplikt og lavere skatt.

Ifølge velferdsforsker Simen Markussen ved Frischsenteret, har den svenske oppskriften virket. Sysselsettingen har økt i Sverige, og forskning viser entydig at redusert sykelønn gir mindre fravaer.

I NORGE FÅR DE SOM blir syke dekket 100 prosent av lønn opptil en viss grense i ett år. Arbeidsgiver betaler de første 16 dagene. Sverige har redusert kompensasjonsgraden til 80 prosent det første året og innført en karensdag.

Det er ingen vei utenom å diskutere bedre og mer baerekraftige løsninger for sykepengene.

Utmeislingen av detaljene er mindre viktig enn det sentrale poenget: Sykelønnsordningen må gi riktige insentiver.

Arbeidsgivere må få økonomisk motivasjon til å jobbe aktivt for å få syke tilbake i jobb, og arbeidstakere må motiveres til å velge gradert fremfor full sykemelding.

Full kompensasjon fra staten gir ingen insentiver til å strekke seg for noen parter, og kan ikke vaere normen.