Karoline Krüger
48 år.
Bor i Bergen.
Gift med Sigvart Dagsland. Paret har to døtre sammen.
Ble landskjent da hun vant Melodi Grand Prix i 1988 med «For vår jord». Debutalbumet «Fasetter» kom samme året.
Året etter ble Krüger popstjerne i Frankrike med filmusikklåten «You Call it Love».
Hun har totalt gitt ut ti album. Det siste, «Jul», kom i 2013 og var et duettsamarbeid med Sigvart Dagsland.
Krüger har de siste 15 årene jobbet mer og mer med teater og teatermusikk, som den kirkemusikalske trilogien «Jakobsmesse» og «Hellemyrsfolket» på DNS.
Er aktuell med albumet «Labyrinter», basert på en forestilling hun har laget. Den blir også vist på Hordaland Teater 22. september. på seg selv», ifølge Krüger. Når det naermer seg juletider, skal de nok en gang på en liten juleturné sammen.
– Det er utrolig deilig å komme seg ut på scenen igjen. Og disse julekonsertene blir fine for oss. Egentlig hadde vi tenkt at dette skulle skje annethvert år, men vi har så mye på gang neste år, at vi måtte gjøre det på nytt i år.
– Er det blitt viktigere for deg å få unna prosjekter som har ligget på vent?
– På en måte, ja. Jeg har tenkt at «dette må jeg få gjort før jeg dør». Jeg har prosjektet jeg har jobbet med i ti år, men uten å finne det faste holdepunktet som har gjort dem ferdige. Det er blitt mer fortgang nå, sier Krüger.
Laerte av kreftsykdom
Hun var selv alvorlig kreftsyk i 2010. Da laerte hun noe som kom godt med i år også.
– Når jeg virkelig hadde en dårlig dag, overbeviste jeg meg selv om dette var siste dagen jeg ville vaere så dårlig. Neste dag var det selvfølgelig like ille – men jeg fortsatte å tenke slik til jeg ble bedre. Det tok ikke vekk ubehaget, men det fjernet på en måte bekymringen, sier Krüger.
Forestillingen «Labyrinter» har vaert et avbrekk for henne i år. Det sceniske prosjektet – basert på Andre Bjerkes tekster og Krügers musikk – er myntet på unger og barnlige voksne. Nå kommer sangene ut på plate.
– Jeg liker å dra frem «Labyrinter» noen ganger i året. For unger har ikke dette imaginaere sikkerhetsnettet. Voksne har på en måte en forventning om hvilken rolle de har som publikummer. Unger er enten interessert eller ikke. Da går de gjerne og piller seg i nesen, sier Krüger og smiler.
Livet er viktigere enn tapet av en rolle. På det punktet er jeg lite sentimental. Karoline Krüger