Danskene føder faerre barn etter finanskrisen

I de fleste land har fødselsraten falt etter finanskrisen, men i Danmark har fallet vaert størst.

Forskere tror at krisen påvirket danskene mer enn økonomien alene kan forklare.

Da finanskrisen brøt ut for ti år siden, var det ikke bare bankaksjer og eiendomspriser som ble rammet. Folk begynte også å få faerre barn.

I årene etter krisen falt fødselsraten i de fleste vestlige land, men i Danmark gikk det saerlig ille. En undersøkelse av 31 andre europeiske land pluss USA viser at ingen andre land har hatt et større fall i fødselsraten enn Danmark. Det ble forskeren bak undersøkelsen overrasket av.

Stort fall

– Danmark hadde et relativt stort fall i fertilitetskvotienten fra 2008 til 2013. Det ville man ikke forventet ut fra de økonomiske nøkkeltallene, sier Chiara Comolli, som forsker på demografi ved Stockholms Universitet.

Hun påpeker at man i demografisk forskning er godt kjent med at kriser ofte fører til faerre fødsler.

– Et stort flertall av studier viser at fertilitetskvotienter har en tendens til å øke i perioder med økonomisk vekst og falle i perioder med stagnasjon og nedgang.

Barn koster penger

Tendensen skyldes at barn koster penger. Derfor er det faerre som forsøker å få barn når det er større risiko for at man mister jobben. Det forklarer imidlertid ikke hvorfor Danmark fikk et av de største fallene.

Danmarks boligmarked ble rammet hardt av finanskrisen, men arbeidsledigheten økte mindre enn i andre land. Dermed var det kun ytterst få dansker som fikk en forverret økonomi som følge av krisen.

MOT NORMALT: I motsetning til dansker flest, har det danske kongehuset gjort sitt for å holde oppe folketallet. Kronprins Fredrik og kronprinsesse Mary har fire barn. En gjennomsnittlig dans