EU irettesatte Ungarn
Onsdag måtte Ungarns statsminister lide et sjeldent nederlag da et stort flertall i Europaparlamentet stemte for en uttalelse om at Ungarn ikke lenger overholder EUs grunnleggende verdier.
Viktor Orbán pleier å kunne ri av stormen med det han selv har omtalt som en «påfugldans».
De siste åtte årene har den ungarske statsministeren konstant vaert på kant med EU. Det er blitt et fast mønster. På hjemmebane har Orbán tordnet mot EU og vedtatt kontroversielle lover som har strammet regjeringspartiets grep om makten. Så er han blitt kalt inn til Brussel, hvor han har kommet med forsonende ord og mildnet litt i kritikken. En påfugldans.
Onsdag ettermiddag ble mønsteret brutt i Europaparlamentet i Strasbourg. Parlamentet vedtok for første gang i sin historie en uttalelse rettet mot et medlemsland om «klar risiko for et alvorlig brudd med de grunnleggende EU-verdiene». Med 448 stemmer for og 197 imot trakk EU-parlamentet opp en klar og tydelig grense. Nok er nok.
Nå startes dermed en prosedyre mot Ungarn etter EUtraktatens artikkel 7, populaert kalt «EUs atombombeparagraf», som i siste ende kan føre til at Ungarn mister sin stemmerett i EU.
Alliert med Polen
Så alvorlig blir imidlertid ikke situasjonen for Ungarn, ettersom en slik sanksjon krever enstemmighet blant alle medlemslandene. Her har Ungarn alliert seg med Polen, som vil legge ned veto mot en slik beslutning. Avstemningsresultatet er likevel et alvorlig tilbakeslag for Viktor Orbán og hans økende gruppe av likesinnede nasjonalister i EU.
I løpet av sine åtte år ved makten har Viktor Orbán mer eller mindre uhindret realisert det han kaller «den illiberale staten» i Ungarn. En stat hvor de kristne, konservative verdiene former samfunnet, og hvor grepet blir strammet om sivilsamfunnet, mediene og rettsvesenet.
Viktor Orbán og partiet Fidesz ble i april i år gjenvalgt for en tredje regjeringsperiode, etter å ha fått stemmene til like under halvparten av Ungarns velgere. I valgkampen fremhevet Orbán seg som Ungarns beskytter mot en sammensvergelse bestående av EU, den ungarsk-amerikanske finansmannen George Soros og innvandrere.
En årsak til Viktor Orbáns urørlighet har vaert at hans parti, Fidesz, har hatt politisk beskyttelse som del av den store borgerlige EPP-gruppen i parlamentet, hvor både Angela Merkels CDU og til og med det norske Høyre hører til.
Fikk ikke EPP-støtte
Onsdag ble imidlertid mønsteret brutt. Det var ikke minst stemmene fra medlemmer av EPP som førte til et flertall for vedtaket mot Ungarn i parlamentet. EPPs leder, Manfred Weber, som er kandidat til å overta stillingen som formann for EU-kommisjonen etter JeanClaude Juncker, stemte selv for å irettesette Ungarn for å bryte med rettsstatens prinsipper.
– Våre europeiske verdier er ikke til diskusjon, lød det fra Weber onsdag.
Nåvaerende kommisjonsformann Jean-Claude Juncker, som også har tidligere fartstid i EPP, forsøkte å trekke noen liknende grenser da han holdt sin årlige tale om unionens tilstand samme dag som avstemningen om Ungarn.
– Kommisjonen vil motsette seg alle angrep på rettsstatens prinsipper. Vi er fortsatt veldig bekymret over utviklingen i visse medlemsland. Artikkel syv må iverksettes når rettstilstanden er truet, sa Juncker.
Tar ikke seieren på forskudd
Det er nederlandske Judith Sargentini fra den grønne partigruppen som har vaert hovedforfatter av den nye rapporten om Ungarns rettstilstand. Rapporten dannet bakgrunnen for onsdagens avstemning. Da resultatet sto klart, kunne hun sole seg i stående bifall fra det store flertallet i parlamentet, og kollegaer gratulerte henne med «det historiske skrittet».
Selv er Sargentini mer forsiktig med å ta seieren på forskudd.
– Jeg er historiker, så jeg ønsker aldri å kalle ting historiske når de forekommer. La det gå et par tiår, så får vi se. Men jeg synes det er en bemerkelsesverdig avstemning, fordi vi har jobbet med dette emnet så lenge. Jeg tror ikke at noen avstemning eller noen vakker tale i dette huset kan få Ungarns regjering til å endre kurs, sier Judith Sargentini til Politiken.
På grunn av Polens og Ungarns mulighet for å frede hverandre anser mange i EU-systemet artikkel 7-prosedyren som en «blindvei». Mange tror at det vil vaere langt mer effektivt om EU begynner å strupe Polens og Ungarns tilgang til EU-midler.
Ungarn er ett av de landene i EU som mottar mest økonomisk støtte fra EU. I 2016 alene mottok landet 3,6 milliarder euro. EU-kommisjonen har tidligere luftet tanken om at man skal stanse utbetalinger av EUmidler til land som ikke følger rettsstatlige prinsipper.