Treningsprogrammet
Gruppen Toril Hagen nå løper med har som oftest oppvarming, intervalltrening og styrketrening på programmet. Eksempel på trening: Ti minutter oppvarming på gress.
Intervalltrening på grus / i skogen med 2x4 minutter, 2x3 minutter, 2x2 minutter og 2x1 minutt, med ett minutts pause mellom hver intervall. Total varighet: 27 minutter.
Ti minutter styrketrening som avslutning, med blant annet knebøy, planken og armhevinger. slår Ingrid Kristiansen fast.
– Veksle også gjerne mellom to ulike par sko, da varierer du belastningen, sier idrettsforsker Tjelta.
3. Feil teknikk
Det finnes måter å løpe på som er mer hensiktsmessige enn andre.
– Skal man plutselig springe på tå, får man garantert problemer med leggene. For utrente vil det gi altfor stor belastning på leggmuskulatur og benhinner, sier Tjelta.
Hans råd er å få hoften opp og frem, over foten, for å opparbeide god fart. I tillegg til å slappe av i skuldrene.
– Løpsteknikk handler om å overføre kraft i riktig retning, men man kan vaere for svak til å gjøre det rett. Muskulaere svakheter kan vaere en faktor som er med på å bidra til skader. Da kan man ta tak i visse ting ved teknikken, og gjøre øvelser for å bli mer robust, sier fysioterapeut Saetre.
De tre ekspertene er likevel enige om at teknikk ikke er det viktigste med tanke på skadeforebygging.
– Ser du på verdens beste løpere, er det ingen som løper likt. Et godt tegn på god teknikk er at man greier å snakke mens man løper. Teknikken blir til underveis, sier Ingrid Kristiansen.
Mye bedre enn før
Toril Hagen er nå kvitt smertene. For henne ble løsningen å bli med i en gratis treningsgruppe i Stavanger. Etter felles oppvarming løper hun nå intervaller i selvvalgt tempo i tjue minutter, etterfulgt av styrketrening.
– Det går veldig mye bedre enn før, jeg kjenner foreløpig ingenting i knaerne. Det er fantastisk, og skyldes nok trening på variert underlag, og at vi oppfordres til å starte opp i svaert rolig tempo, sier Hagen.
Asfalt er ikke farlig i seg selv, men man bør variere underlaget, slik at ikke belastningen på kroppen blir for ensidig. Kaja Saetre, spesialist i idrettsfysioterapi