Trist og absurd Israel-boikott
Som utøvende kunstnere over mange tiår, burde Mari Boine og Nils Petter Molvaer vite at musikk kan bidra til å bygge broer og samle nasjoner.
KrF
KrF
MARI BOINE, Nils Petter Molvaer og mange andre flere dyktige, norske artister har meldt at de vil boikotte Eurovision Song Contest i Israel til våren. Det kan nesten se ut som om det er en internasjonal konkurranse i å vaere først til å rope boikott så fort Israel er midtpunkt for en begivenhet.
Ingen bør bekymre seg for om Norge vil stille med musikalsk innslag i Eurovision, selv om Mari Boine og Nils Petter Molvaer fremmer sin umusikalske boikott. Vi tror det finnes en rekke andre norske musikere som kan tenke seg å få spilt musikken sin for om lag 200 millioner seere.
PUSSIG NOK er det først i år det kommer et så stort rop om boikott av Eurovision. De siste årene har Melodi Grand Prix blitt avholdt både i Aserbajdsjan og Russland, uten at det har runget et ønske om boikott fra våre norske artister. Men når Midtøstens eneste demokrati på rettferdig vis blir arrangørland gjennom å vinne årets at brevet ikke er kommet frem til mottaker.
Jeg tar kvittering med meg og går til min naerbutikk og får konkurranse, blir det bråk. Det er ingen tvil om at Mari Boine, Nils Petter Molvaer og flere har helt andre krav til Israel enn andre land.
I et område med mye krig og uroligheter, kan det vaere et godt bidrag å få et arrangement som handler om noe som forener folk og nasjoner. Musikk er, på samme måte som idrett, kjent for å forene mennesker. Musikk og idrett er noe som skaper de fineste øyeblikkene mellom folk med forskjellig bakgrunn. Derfor er det ekstra trist når Boine, Moldvaer og andre som lever av dette, ikke anerkjenner nettopp hvor viktig denne funksjonen er.
ISRAEL ER ET LAND med ytringsfrihet, og hvor nettopp kunstnere og akademia selv er kjent for å vaere kritiske til mye av bekreftet at brevet er mottatt 5. september hos Rema 1000 i Fyllingsdalen. politikken som utføres. Derfor er det nok også slik at myndighetene i Israel ikke bryr seg nevneverdig om boikottforslagene fra norske artister, siden det er et land med ytringsfrihet og hvor det er stor meningsbrytning hele tiden. Å ramme dette landet med en kulturell boikott, blir derfor nesten absurd, når vi vet at det er mange kunstnere i Israel som nettopp er blant dem som hever stemmen for fred i Midtøsten.
At Rybak med glede opptrådte foran Hviterusslands diktator Lukasjenko, diskvalifiserer ham ikke fra å vaere hele konkurransens kjaeledegge. Kun et møte med en demokratisk valgt leder i Israel kan ødelegge det bildet.
Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.noog Følg oss påFacebook! VI REISER TIL Rema 1000, og får bekreftet at brevet ligger der hos dem. «Hva gjør dere med brevet?» spør jeg. «Nei, det ligger her til adressaten kommer og henter det.» «Hun må jo få beskjed at brevet ligger her», sier jeg. «Ja, men det er Posten sitt problem, ikke vårt.»
Jeg er helt oppgitt, og spør om det er mitt problem å få levert gaven, og hva jeg skal gjøre ? «Da må du ta kontakt med Posten og purre på dem.» Jeg er helt oppgitt av svaret jeg fikk.
Vi ringer Posten og får omsider svar. En hyggelig mann hjalp oss og sa vi kunne reise til mottaker og gi henne referansenummeret, så kunne hun hente brevet.
«Skal jeg reise til mottaker og gi henne et referansenummer, jeg har jo betalt 175 kroner for at Posten skulle gjøre jobben?»
ETTER LITT frem og tilbake fikk han telefonnummeret til mottaker, og referansenummeret fra meg, og lovte å sende en tekstmelding til mottaker og be henne gå på Rema 1000 og hente brevet.
ALTSÅ: Hvis jeg ikke hadde tatt kontakt med Rema 1000 og Posten, hadde konvolutten blitt liggende i en skuff. Og dette betalte jeg 175 kroner for, og jeg gjorde alt arbeidet selv.
Hva synes Posten om en slik kundebehandling?