Laget uten motstandere
Hop Stars er det eneste basketballaget for psykisk utviklingshemmede i Norge. Etter to år med trening skal de endelig få spille ordentlige kamper – i Serbia.
– Årh, skal vi løpe mot slutten?
Martin Hop Andersen (22) er sliten. Etter en time med baskettrening gjenstår bare to øvelser, kamp med to kurver og noen runder med løping. Martin har egentlig bare lyst til å gjøre den første.
Men løpe må han. For om bare noen uker skal laget hans, Hop Stars, dra til Beograd i Serbia for å spille sin aller første turnering. Og da er det helt essensielt å vaere i toppslag.
– Vi gleder oss til kamp. Vi har lyst til å vinne og kommer ikke til å gi oss før kampene er slutt, sier Martin.
Å spille turnering på Balkan er spennende i seg selv, men for gjengen i Hop Stars er turneringen mye mer enn bare en reise til et fremmed land. Kampene sør på kontinentet vil nemlig vaere de aller første laget spiller – noen gang. Det til tross for at de har trent i over to år allerede.
For som psykisk utviklingshemmede har de ikke noen motstandere i Norge. Hop Stars er det eneste basketballaget i sitt slag.
– Vi har bare spilt kamper mot hverandre og mot et jentelag i klubben, så det blir spennende å dra til Beograd og spille mot ordentlige lag, sier Peder Palmstrøm Hald, som også har vaert med på laget siden det ble etablert i 2016.
Årsaken er Andersens drøm og en vilje til å gjennomføre den.
Brødrene som forbilder
– Martin har to brødre, Mats og Mikal, som spiller basket. Han har ofte vaert med dem på kamper og vaert veldig engasjert, forklarer mor Nina Hop.
Den mellomste sønnen ville bli som de to andre. Han ville spille basketball selv, men skjønte ikke hvorfor han ikke kunne vaere med på et lag. Mor forklarte at det ikke fantes noen lag for hans «gruppe», uten at det stoppet maset fra sønnen.
Så da hun en dag kjørte til en av hennes andre sønners kamper, brukte hun bilturen til å diskutere med trener Tanja Licina om det var mulig å la 22-åringen få vaere med på noen øvelser.
Det var ikke noe problem, men den serbiske treneren ville gjøre noe mer.
– Etter et par uker kom hun tilbake og sa at vi burde prøve å lage et lag. Hvis jeg skaffet spillere, skulle hun ta seg av treningene, sier Nina Hop.
Ingen motstand
Basketmammaen kontaktet skoler og foreldre i andre idretter for å se om det var noen interesse. Da den første treningen ble avholdt i 2016, møtte åtte spillere opp. Nå er de elleve, snart tolv.
En god gjeng som liker å ha det sosialt på trening, men:
– Etter hvert begynte jo spillerne å snakke om å spille kamper. Jeg måtte forklare dem at det ikke var så mange å spille mot, sukker Hop.
Hun søkte på internett og kontaktet forbundet. De eneste lagene for psykisk utviklingshemmede i naerheten var svenske.
Hop Stars forsøkte å få spille noen kamper i våre naboers liga, men alt falt i fisk da trener Licina flyttet hjem til Serbia og flere av spillerne begynte på folkehøgskole.
Debuterer i Serbia
Nå har spillerne kommet tilbake. Og på den tiden de har vaert borte, har Licina skapt et miljø for utviklingshemmede basketspillere i hjemlandet.
Nina Hop, som nå har tatt over trenervervet, tok tidligere