Bergens Tidende

Eg snakkar gjerne om Venstre

- TERJE BREIVIK

Nestleder og stortingsr­epresentan­t for Hordaland (V) 12. september. Det enkle svaret kunne vore at Venstre-folk ikkje er menneskety­par som har for vane å bråka, men som heller søkjer makt og jobbar for ein betre skule, fleire arbeidspla­ssar og for å ta betre vare på miljøet. Det forklarar og litt av det kommentare­n tek opp: Mangel på ein tydeleg profil og eigarskap til saker. Me brukar kanskje for mykje tid på å gjennomfør­a politikk framfor å delta i den offentlege debatten?

EIT LITT MEIR UTDJUPANDE SVAR er at definisjon­en av kva som er dårleg, er avhengig av kva som er normalt. Som Kihl sjølv skriv, har Venstre vaka rundt sperregren­sa på fire prosent i fleire tiår, og i regelen har me vore over og under grensa annakvart år. Når Venstre fekk 4,4 prosent i valet i fjor, og slik kom over sperregren­sa to val på rad, represente­rte det ein liten siger.

Venstre har etter valet lagt bak oss ein arbeidsam og krevjande periode: Regjerings­sonderinga­r i fjor haust, interne drøftingar og vurderinga­r av kva samarbeids­form me skulle velja i denne stortingsp­erioden, regjerings­forhandlin­gar og regjerings­deltaking. Og sjølv om gjennomsla­ga i regjerings­plattforma er store, er det få av oss som trudde at ein skulle få sjå den store gevinsten i form av veljaropps­lutnad alt no.

SÅ ER EG SAMD MED BT i at mangelen på fanesaker er noko av den brev til arbeidsgiv­er med invitasjon til dialog. Det er når disse henvendels­ene blir møtt med taushet, og situasjone­n blir stadig mer uholdbar, at situasjone­n eskaleres. I fravaer av et uavhengig ombud eller en lavterskel­nemnd å bringe saken inn for, eksisterer kun ett valg - å bringe saken inn for rettslig prøving hos en uavhengig domstol.

DET SOM BEKYMRER politimann­en mer enn sin egen situasjon, er passivitet­en, at ingen ting har skjedd med den kritiske informasjo­nen som hans varsel omhandler. Det er over 10 måneder siden han varslet. Bortsett fra at Spesialenh­eten undersøker om politiet har opptrådt straffbart, skjer det ingen håndtering av innholdet i varselet. Må man først finne ut om politiet har gjort noe straffbart før man kan gripe fatt i informasjo­nen det er varslet om? Dersom konklusjon­ene i Gjørv-rapporten skal implemente­res i politiet, bør de folkevalgt­e snarest se naermere på situasjone­n.

SELVSAGT ER DET TRAGISK om saklig utformede underliggj­ande forklaring­a på kvifor Venstre ikkje er monaleg større. Sjølv om me både på overskrift­snivå og i dagleg arbeid over lang tid har hatt, og har, tre område me prioritere­r og målber over alt anna: Skule, arbeidspla­ssar og miljø.

Dette er område det naturleg nok er hard konkurrans­e om eigarskape­t til, og så langt har Venstre eit udiskutabe­lt uforløyst potensial i så måte.

DER VENSTRE ER HEILT UNIKT og viktig, er at me er det einaste sosiallibe­rale partiet i Norge. Venstre tuftar all politikk på kjerneverd­iar som toleranse, mangfald, fridom, fellesskap, internasjo­nal solidarite­t og framtidsop­timisme. varsler om alvorlige kritikkver­dige forhold fører til oppløsning av sentrale avdelinger og konflikt. Men om dette er konsekvens­ene av at en politiansa­tt på saklig og veldokumen­tert vis utøver sin varslingsr­ett- og plikt, må man gå i dybden på årsaken til dette.

Det er ikke varsleren som har myndighet over saksbehand­lingstiden, det er ikke han som unnlater å gripe inn i informasjo­nen han har varslet om. Det er heller ikke han som iverksette­r tvangsforf­lytting av seg selv uten en forsvarlig saksbehand­lingsprose­ss eller fremmer anklager han ikke får forsvare seg mot.

DET BØR VAERE ÅPENBART at gjeldende system som aksepterer inhabilite­t og interessek­onflikter ved håndtering av alvorlige varsler og sikring av varsleres rettsvern, overhodet ikke fungerer.

De som bistår ham sitter også på utsiden av alt dette, og de har rett og plikt til å minne arbeidsgiv­er om hans ansvar og be om dokumentas­jon, innsyn og kontradiks­jon. Hva er alternativ­et? Vaere passive tilskuere til systematis­k urett? Skal fridomen vera reell for alle, må ein og vera fri frå nød, fattigdom og ulikskap. Den sosiale dimensjone­n som til dømes forklarar kvifor Venstre alltid vil kjempa for tidleg innsats, ein sterk, offentleg skule og kamp mot barnefatti­gdom, fordi det handlar om fridomen til kvar enkelt.

Venstre er og rimeleg åleine om å vera eit borgarleg sentrumspa­rti fritt for saerintere­sser. Slik kombinerer Venstre det beste av begge sider i politikken.

Elles er eg sjølvsagt samd med BT i at folk burde snakke meir om Venstre, både når det går oss godt og når me, som no, er i motbakke på målingane. Og om ikkje andre vil, får me gjere det sjølve. JEG HAR SYMPATI med den krevende situasjone­n som noen av mellomlede­rne i Vest politidist­rikt er kommet i. Flere av dem er berørt av hovedvarse­let og er dermed inhabile i forbindels­e med behandling­en av det. Arbeidsgiv­er skulle ha beskyttet disse mellomlede­rne mot å komme i en så vanskelig dobbeltrol­le. Til tross for sin inhabilite­t ble de jo satt til å ivareta varslerver­net til en varsler som har utfordret den eksisteren­de ledelsesku­lturen.

POLITILEDE­LSEN SITTER MED ubegrensed­e ressurser. Ved hjelp av sine kommunikas­jonsrådgiv­ere benytter de sin maktposisj­on til å marginalis­ere varsleren ved å fortelle både innad og utad at det hele handler om prioriteri­nger, og at de ansatte er lei negativ oppmerksom­het og – underforst­ått – varslere.

Hvordan kan noen på bakgrunn av en slik kontekst insinuere at det er varsleren og dennes ytterst få hjelpere som opptrer med en agenda for å naermest ville eskalere konflikt? I så fall har man ikke forstått hva de blødende politihjer­tene betaler for å avdekke urett.

 ?? ARKIVFOTO: ODD E. NERBØ ?? VARSLING: I fravaer av et uavhengig ombud eller en lavterskel­nemnd å bringe saken inn for, har varsleren kun ett valg – å bringe saken inn for rettslig prøving hos en uavhengig domstol, skriver Birthe Eriksen, som er er varslerens advokat i saken som hun omtaler.
ARKIVFOTO: ODD E. NERBØ VARSLING: I fravaer av et uavhengig ombud eller en lavterskel­nemnd å bringe saken inn for, har varsleren kun ett valg – å bringe saken inn for rettslig prøving hos en uavhengig domstol, skriver Birthe Eriksen, som er er varslerens advokat i saken som hun omtaler.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway