Mobbernes lekeplass
Når vi til våren er ferdig med laererutdanningen, kan vi altfor lite om mobbehåndtering.
Laererstudenter ved Høgskulen på Vestlandet
STADIG KAN VI lese om hvordan mobbing i skolehverdagen har ødelagt livet til barn og unge. Er skolen «farlig» for elevene? Nylig uttrykte professor Erling Roland overfor NRK at laererutdanningen har for svak undervisning om mobbing. Skolen blir skadelig for elevene om ikke vi laerere blir utstyrt med de rette verktøyene for å håndtere mobbing, og lekeplassen til mobberne blir da større.
En enkel undersøkelse utført på tredje- og fjerdeårstudenter på laererutdanningen på Høgskulen på Vestlandet viser at professor Roland treffer med sin kritikk. Vi spurte våre medstudenter om de var fornøyd med undervisningen om mobbing, og om de føler seg rustet til å håndtere mobbesaker når de kommer ut i arbeidslivet. På en femtrinnsskala fra helt enig til helt uenig svarer over 80 prosent at de er delvis uenige eller helt uenige i det første spørsmålet.
På det neste spørsmålet svarer hele 88 prosent at de ikke føler seg rustet til å håndtere mobbesaker når de kommer ut i arbeidslivet.
Hovedtrekkene viser at praksistilnaermingen i undervisningen ikke er god nok. Ingen av studentene er helt enige i at de er i stand til å håndtere mobbesaker i arbeidslivet. Det lover ikke godt for fremtidens skole.
trådte den nye «mobbeloven» i kraft, i realiteten er dette en bestemmelse i Opplaeringslova. § 9 A-4 sier at skolen har aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Aktivitetsplikten innebaerer at skolen må lage en skriftlig plan og gjøre rede for tiltakene som skal settes i verk i en sak.
Tall fra Norsk Telegrambyrå (NTB) viser at aktivitetsplikten fra skoleåret 2017/2018 ble brutt i stor grad i alle fylkene. I Hordaland ble aktivitetsplikten brutt i 72 prosent av sakene, mens i Telemark ble den brutt i 100 prosent av sakene. Dette er urovekkende.
UTDANNINGSDIREKTORATETS TALL fra Elevundersøkelsen 2017 viser at 6,6 prosent av elevene i den norske skole blir mobbet. Dette betyr 29.000 elever som trenger vår hjelp. Men hvordan kan vi hjelpe dem uten at vi vet hvordan?
DETTE SEMESTERET er vår siste mulighet til å få bedre ferdigheter i å håndtere mobbing. Men ut fra planen har vi ikke noe håp om at vi får mer undervisning om mobbehåndtering. Når vi blir ferdige med bacheloren vår til våren, er det fagkompetansen som skal arbeides videre med i laererutdanningen.
Hva har vi laert så langt? Vi har fått undervisning i lovverket og ulike mobbeprogram, fått opplevd en «mobbetunnel» der vi skulle bli dyttet gjennom et folkehav, løst ulike caser og lest noen artikler om mobbing. Men fokuset på hvordan vi skal håndtere mobbesaker og hvilket verktøy vi kan benytte oss av, har vaert fravaerende.
STORTINGSMELDING NR. 11 (2008-2009) forklarer at skolen skal vaere inkluderende for alle elever. Det skaper høye forventninger til at laerere skal vaere kompetente i å håndtere saker der elever sliter sosialt og/eller psykisk.
Misforstå oss rett, utdanningen gir oss kunnskap om mobbing og hvilke følger det kan ha for barn og unge. Det bør vaere grunn nok til større fokus på å utvikle redskaper for å kunne hanskes med mobbing under laererutdanningen.
NYUTDANNEDE LAERERE skal ha en veileder som skal hjelpe dem å forme laererrollen. På Utdanningsdirektoratet sine nettsider er det henvist til en evaluering fra 2016 som viser at det er tilfeldig hvem som får veiledning, hvordan den blir gjennomført, og hvilken kompetanse veilederen har.
Denne realiteten er et kapittel for seg selv. Når til og med Utdanningsdirektoratet opplyser om svakt veiledningstilbud, tenker vi at selve utdanningen er nødt til å heve laererstudentenes kunnskap om mobbehåndtering.
PÅ UTDANNINGSDIREKTORATET finnes en rekke gode sider som tar opp mobbing, signal og hvordan en skal gå frem med tiltak. Dette er en støtte for oss, men det er viktig å kunne jobbe med en case og hele prosessen fra vi fanger opp situasjonen til vi setter i gang tiltak. Dette åpner for prøving og feiling i studietiden, og laering er nettopp prøving og feiling.
Dette må jo vaere mye bedre enn om vi skal prøve og feile i arbeidslivet. Prisen av å feile i en reell mobbesituasjon, er langt høyere.
DET VI ETTERLYSER, er en mer realitetsorientert laererutdanning. Vi er klar over at det ikke er noen absolutt fasit i slike situasjoner. All erfaring som er gjort i utdanningsløpet, i både praksis og undervisning, er en kjemperessurs for ikke bare for oss, men aller viktigst våre fremtidige elever.
Da er det viktig at vi er utstyrt med de rette verktøyene til å beskytte våre elever. At vi vet hvordan vi skal håndtere slike saker med tanke på prosedyre, løsninger og tiltaksplaner. Uten dette blir det som å kaste et barn i vannet uten hjelpemidler, og forvente at det skal kunne svømme på egen hånd.
Det er barna vi arbeider for, så da må vi i det minste vaere sikre på at vi er i stand til å gjøre vårt aller ytterste. Vi gleder oss veldig til å bli laerere, men mobbingen gjør jobben litt mer skremmende.