Tvungent hjemmebesøk er farlig
nøler med å komme til foreldremøtene. En viktig grunn er kulturforskjeller. Foreldre med innvandrerbakgrunn har ikke erfaring med å involvere seg i skolens oppgaver. De er vant til en tydelig ansvarsdeling: Skolen skal sørge for at elevene får opplaering og god undervisning, mens foreldre har ansvaret når det gjelder oppdragelse og omsorg. Denne kulturkollisjonen forvirrer mange foreldre.
JEG FORSTÅR AT noen kan argumentere med at dette er en svaert dårlig unnskyldning, men det er en realitet som vi må forholde oss til og forsøke å håndtere. Mange foreldre med minoritetsbakgrunn som kommer til foreldremøtene, opplever at de ikke har så mye utbytte av å delta. En av grunnene er manglende språkkompetanse, en annen kan vaere møtenes innhold.
Jeg tror man bør se på kvaliteten på møtene, hvordan de er organisert og hva som er innholdet. Hvorfor føler mange av de omtalte foreldrene at de ikke får så mye utbytte av å møte opp? Noen tar kontakt med kontaktlaerer og føler at det er nok. De føler seg utrygge i store forsamlinger og ønsker å snakke med laererne på tomannshånd.
EN ANNEN FAKTOR som kan få foreldre til å utebli fra foreldremøtene, kan vaere at de har flere barn på skolen. De føler kanskje at de får nødvendig informasjon på det første møtet, og ikke trenger å komme flere ganger.
Jeg tror ikke at hjemmebesøk under tvang vil løse dette problemet, det må løses på en annen måte. Det dreier seg mye om holdninger, god kommunikasjon og tillit. Noen skoler er flinke til å skape god kontakt med hjemmene. Ved den skolen der jeg jobber, har vi funnet en god løsning på dette problemet. Vi skaper fellesarenaer der skolen og foreldrene jevnlig møtes. Ved å bli bedre kjent både med elevene og deres foreldre gjør vi det lettere å ta kontakt begge veier. Når foreldrene føler seg trygge, er det lettere å ta kontakt med skolen. Ved å vise empati og åpenhet skapes gode relasjoner, og foreldrenes aktive deltakelse øker.
DERSOM PÅTVUNGET hjemmebesøk innføres, må en spørre seg: Hvem skal besøke disse hjemmene? Er det laererne eller andre offentlig ansatte? Mye tid og ressurser vil gå med, og utbyttet vil antakelig bli magert. Hva med å bruke ressursene på en bedre og mer fornuftig måte?
Møtene må organiseres slik at alle foreldre, uansett bakgrunn, føler seg velkomne og inkludert. Om en ikke behersker det norske språket til fulle, har en likevel mye å bidra med. Vi må gå ut fra at alle foreldre ønsker det beste for sine barn og kan utfordres til, og gjerne vil vaere med på, å skape gode, flerkulturelle og inkluderende skolemiljøer.
OBLIGATORISKE HJEMMEBESØK vil oppleves som en krenking av privatlivets fred og vil for mange av disse foreldrene med minoritetsbakgrunn skape større avstand mellom skolen og hjemmet.