Slik vil Sogn og Fjordane beskytte sin pengebinge
De foreslåtte reglene for «pengebingen» som Sogn og Fjordane vil holde unna Vestland fylke, skaper reaksjoner blant hordalandspolitikere.
Krangelen om fondet som Sogn og Fjordane fylkeskommune vil opprette før sammenslåingen med Hordaland, kan blusse opp på nytt i høst. Politikerne fra nordfylket vil nemlig ha disse reglene for fondet:
Fem av syv styremedlemmer skal vaere bosatt innenfor dagens Sogn og Fjordane-grenser.
Fondets milliarder skal ikke brukes til fylkeskommunale oppgaver.
Fondet kan ikke endres før 2035, og etter det kan et lite mindretall i Vestland fylkesting blokkere endringer.
Følte seg lurt
Som BT tidligere har skrevet, vil Sogn og Fjordane opprette et «utviklingsfond» for pengene fylket får hvis det selger seg ut av kraftselskapet Sogn og Fjordane Energi.
Følte seg lurt
Dette var en del av intensjonsavtalen mellom de to fylkene, men flere politikere i Hordaland følte seg lurt da det viste seg at verdiene i det mulige fondet ville bli 3,5 milliarder kroner, ikke 1,5 milliarder, som de hadde trodd.
– Jeg anerkjenner at Sogn og Fjordane har en sterk økonomi, men jeg anerkjenner ikke at Sogn og Fjordane er så lure at de lurer oss andre, sa Hordalands varaordfører Pål Kårbø (dengang KrF, nå H) da dette ble kjent.
I løpet av høsten skal Fellesnemnda, som består av politikere fra begge fylkene, avgjøre vedtektene for utviklingsfondet. Det kan fort bli en drakamp mellom hordalandspolitikere og dem fra Sogn og Fjordane.
Kan ikke brukes på skole
De sistnevnte presenterte på et møte torsdag sitt forslag til vedtekter, der det ligger inne en rekke punkter som skal sikre at milliardene ikke blir brukt til investeringer som fylkeskommunen ellers ville gjort over sitt ordinaere budsjett, og at alle pengene brukes innenfor den gamle fylkesgrensen.
«Fondet skal kunne nyttast til saerskilde investerings- og utviklingsprosjekt i Sogn og Fjordane og kan gje støtte til føretak, kommunar og organisasjonar. Fondet kan ikkje nyttast til fylkeskommunale føremål, kommunal drift eller drift av føretak og organisasjonar. Fylkeskommunen, statlege organ, eller føretak kontrollert av stat eller fylkeskommune kan ikkje få støtte frå fondet», heter det i forslaget.
BT vet at flere av hordalandspolitikerne reagerte på denne formuleringen. De har ment at fondspengene for eksempel kunne brukes til å gi ekstratilbud ved de videregående skolene i Sogn og Fjordane. Det blir umulig med en slik formulering.
Også kravet om at fem av syv styremedlemmer skal bo i Sogn og Fjordane, og at vedtektene ikke kan endres uten 4/5-dels flertall i fremtidens fylkesting, skaper reaksjoner. Det vil i praksis sikre Sogn og Fjordane full kontroll med egen pengebinge i all fremtid.
Men ingen medlemmer av arbeidsutvalget som fikk presentert forslaget torsdag, vil si noe til mediene på dette tidspunktet.
Lukkede munner
Hordalands fylkesordfører, Anne-Gine Hestetun (Ap), maner til ro og lukkede munner.
– Nå vil jeg be alle om ikke å debattere denne saken i mediene. Vi har fått dette forslaget til orientering og skal behandle det på skikkelig vis, sier Hestetun.
– Hva om det ikke blir enighet om vedtektene?
– Det vil jeg ikke spekulere i.
Aksjesalg avgjøres før jul
Varaordfører Kårbø, som tidligere har vaert hardest i kritikken mot avtalen, viser til Hestetun.
Jenny Følling (Sp), fylkesordfører i Sogn og Fjordane, ønsker heller ikke å si mye om dette nå.
– Vi har fått et oppdrag av fellesnemnda om å presentere et utkast til vedtekter. Det har vi gjort, og målet vårt er enighet om dette før jul.
Får full kontroll
Følling skriver i sin innstilling at «fellesnemnda sitt vedtak i saka vil truleg ha innverknad på det vedtaket fylkestinget seinare kjem til å gjere om Sogn og Fjordane fylkeskommune sin eigarposisjon i Sogn og Fjordane Energi AS».
– Hvilke alternativer er det til å selge eierpostene?
– Nei, det vil jeg ikke spekulere i. Men fylkestinget har ikke formelt vedtatt å selge seg ut. Denne saken skal etter planen opp i møtet vårt i desember, sier Følling.