Spanjolene i strid om Francos grav
Beslutningen om å fjerne Francisco Francos levninger vekker vrede i Spania, hvor tilhengerne av diktatoren har kommet med sterke protester.
Besøkstallet ved Francisco Francos grav, som krones av verdens største kors – synlig på mange kilometers avstand – har økt markant de siste månedene.
Denne søndagen i september i Valle de los Caidos – De falnes dal – vest for Madrid, er ikke noe unntak. Kirken er fylt under messen, og etterpå samles kirkegjengerne foran Francos grav for å minnes og hedre Spanias diktator, som regjerte gjennom 36 år frem til hans død i 1975.
– Jeg er falangist
En velkledd mann stiller seg foran graven og strekker frem sin høyre hånd til en fascistisk hilsen.
– Jeg er falangist (tilhenger av den fascistiske spanske bevegelsen som støttet Franco, red. anm.). Franco var presidenten vår i nesten 40 år. Basilikaen og graven er et samlingssted for oss. Tidligere brukte vi korsets tegn, men nå bruker vi denne hilsenen, sier den pensjonerte sikkerhetsvakten Mariano Muños Martin.
Han svarer høflig for seg, men innerst inne er han sint. Det samme er Spanias øvrige Franco-hyllende nostalgicos, som har kommet med sterke protester etter regjeringens beslutning om å fjerne diktatorens grav i den gigantiske underjordiske basilikaen med kjempekorset over seg.
– Det er fullstendig uhørt
Beslutningen er helt sentral i den nylig tiltrådte sosialistiske statsministeren Pedro Sanzhez’ erklaerte oppgjør med de mørkeste kapitlene av Spanias nyere historie.
FOTO: MANU FERNANDEZ, NTB SCANPIX/TT NYHETSBYRÅN
Kirke, kors og kloster her i De falnes dal var diktatorens personlige prestisjeprosjekt. Det tok krigsfanger og politiske fanger 19 år å fullføre byggingen. Nå skal de jordiske levningene til seierherren av den spanske borgerkrigen graves opp og fjernes før jul, varsler regjeringen.
Ifølge professor Hans Lauge Hansen fra Aarhus Universitet har oppgjøret med Francos Spania vaert underveis i flere tiår.
– Kan du forestille deg et monument i Tyskland for Hitler, et mausoleum for Mussolini i Italia eller en minnepark for Pinochet i Chile? spør Hans Lauge Hansen, som i årevis har vaert opptatt av spansk litteratur, kultur og politikk. – Det er fullstendig uhørt i internasjonal sammenheng. Gravstedet er intakt og hyller en diktator med blodet til hundretusenvis av spanjoler på sine hender. Det har vaert og er en provokasjon og en mangel på respekt for lidelsene under borgerkrigen og i tiden under Franco.
Statsminister Pedro Sanchez’ ordvalg er et annet, men like tydelig. I en tweet etter beslutningen, som et stort mindretall av sentrum-høyre-partier unnlot å stemme for, skrev Sanchez:
– Spania tar et historisk skritt for å gjenopprette rettighetene for Francos ofre.
Familien kjemper imot
Det er ikke avgjort hvor Francos levninger skal flyttes. Francos familie kjemper imot beslutningen og nekter å samarbeide med regjeringen. I tillegg kommer det press fra sinte Franco-tilhengere og deler av den politiske høyrefløyen.
Lektor Carsten Humlebaek fra Copenhagen Business School har fulgt prosessen tett: – Monumentet er et spesielt politisk problem. Navnet Franco er borte og statuene fjernet, men man har bare ikke fjernet det byggverket. Dette er et av de store politiske temaene i spansk samfunnsliv og i balansen mellom høyre og venstre, sier Carsten Humlebaek. Han understreker at det borgerlige Spania ikke er i naerheten av å ville gjenopprette diktaturet.
– Men diskusjonen om Franco-tiden er opphetet, man er slett ikke enig om hva landets nyere historie betyr for dagens Spania.
Regjeringen bevare kirken dal som en
ønsker å i De falnes vanlig kirke.