Dei ufrivillige drapa
Fredag kom domen: Båtføraren blei frikjend. Det er lett å tenkja at han burde sloppe den ekstra påkjenninga med å bli dratt til retten for drap.
Saka illustrerer eit generelt dilemma: Er det noko poeng å gjera drapsmenn av folk som gjer feil? Skal det gjera nokon skilnad at det er nokon dei er glad i som døyr? ekspertane. Sånn gjekk det ikkje. Omsynet til trafikktryggleiken vog for tungt.
Utviklinga viser at det ikkje har vore enkelt å bli samd om ein balanse mellom strengt og rettferdig i desse sakene.
BÅDE BIL OG BÅT koen for å mista eit barn fullstendig ville overskygga risikoen for straff. Marthinussen kritiserte påtalemakta for å prioritera feil, og juristar i alle ledd for å legga seg flate for påstandar om preventiv effekt.
«Denne dypt plagede morens uaktsomhet prioriteres, trolig uten annet enn negative effekter for samfunnet, mens over 200 voldtektssaker ligger på vent», skreiv Marthinussen i Morgenbladet.
PROFESSOR MARTHINUSSEN har eit poeng. At aktlause kan straffast, tyder ikkje at den skal straffast.
Heilt sidan 1887 har påtalemakta hatt høve til å lata vera å reisa sak, såkalla påtaleunnlating. Eit relevant argument er at vedkomande er «straffa på annan måte», som Riksadvokaten har formulert det.
Etter den nye straffelova kan domstolane dessutan unnlata å utmåla straff, såkalla straffutmålingsfråfall. Det krev heilt saerlege grunnar.
Som fleirtalet i Justiskomiteen på Stortinget (Ap, H og SV) skreiv då dei diskuterte saka: «For de aller fleste vil en dødsulykke fortone seg som et mareritt, uansett hvor uaktsomt en har kjørt. Når en i tillegg må baere sorgen over tapet av et naert familiemedlem, er det mye som tilsier at en fengselsstraff i tillegg ikke har gode grunner for seg.»
Komiteen var likevel einige om at det må reagerast med straff dersom den som køyrer bil er rusa.
DETTE ER IKKJE NYE TANKAR. I 1991 køyrde ein mann utfor vegen i stor fart, sånn at to av sønene hans døydde. Han fekk betinga fengsel i 90 dagar. Høgsterett meinte ubetinga fengsel ikkje ville tene formålet med straff. Året etter blei ein mann som køyrde i 110 km/t i 60-sona med promille på 2,2 dømd til full straff i eitt år og to månader. Det var ikkje formildande at kona døydde.
Påverknad av alkohol og graden av uvettig køyring ligg i den eine skåla, formålet med straff og tap av naerståande i den andre.
Er det noko poeng å gjere drapsmenn av folk som gjer feil?