Byrådet vil at denne kranen skal bevares som et landemerke
På Lakse- våg verft var verdens høyeste i sitt slag.
Hvis noen sier «Laksevåg», hvilket bilde får du i hodet da? Sjansen er stor for at det er verftet med sine høye kraner.
Den aller høyeste kranen, den såkalte portalkranen, bør bli stående for fremtiden. Det mener byrådet, som i sitt møte torsdag avslo klagen fra Marin Eiendomsutvikling. Firmaet ønsker å rive kranen nå som verftsvirksom heten er lagt ned og det ikke lenger er bruk for den. De vil bygge en marin naeringspark på området, og da står kranen i veien.
Kranen ble satt opp i 1973 for å kunne brukes til bygging og vedlikehold av de første oljeplattformene, og veier 850 tonn. Den var i sin tid omtalt som verdens høyeste i sitt slag. Etter at flytedokken forsvant i fjor, er den det mest synlige elementet av det gamle verftet.
Fikk først rivningstillatelse
Bakgrunnen for klagen er at kommunen i 2016 ga bedriften rivningstillatelse for kranen. Kort tid etter ble derimot tillatelsen opphevet på grunn av saksbehandlingsfeil. Etter en klage, stadfestet Fylkesmannen opphevingsvedtaket. Deretter ga kommunen endelig avslag i april 2017. Det er klagen på avslaget som nå er kommet til behandling i de politiske organene.
«Den omsøkte kranen er sentral i kulturmiljøet den er en del av som både er i tilknytning til verftet og til Laksevåg sentrum. Kranen er i seg selv et identitetsskapende symbol som har høy opplevelsesverdi», skriver byråd for byutvikling, Anna Elisa Tryti i innstillingen.
Byrådet mener det ikke kan vaere tvil om at portalkranen har kulturminneverdi, og at riving av den vil forringe den kulturhistoriske verdien knyttet til Laksevåg verft.
I likhet med fagetaten viser byrådet til at portalkranen ikke er markert som forutsatt fjernet på plankartet, slik det er gjort for bygg som er ment revet. Byrådet mener at dette er en klar indikasjon på at kranen ikke er ment revet.
– Lav kulturminneverdi
Advokatfirmaet Harris, som har tatt saken for eieren, mener at kommunen ikke har anledning til å omgjøre vedtaket på dette grunnlaget.
I klagen heter det at kranens kulturminneverdi er lav og at det ikke er hensiktsmessig å ha den stående. «Bevaring av kranen ikke er forenelig med områdets fremtidige utbyggingsmuligheter og transformasjon til sentrumsformål», heter det.
Byrådet er uenig, og viser til en rapport fra fylkeskonservatoren, der det heter at «anlegg og installasjoner knyttet til oljeproduksjonen er blant vår tids viktigste tekniske kulturminner».
Koster ni millioner
Eieren har fått utarbeidet en tilstandsrapport for kranen, for å dokumentere hva det vil koste å vedlikeholde kranen. Der blir det anbefalt å sette opp stag av rustfritt stål for å holde oppe bommen, som i dag holdes av vaier.
Dessuten må nedre del av kranen stenges av, slik at det ikke blir tilkomst for folk som kunne finne på å klatre opp den.
Totalt anbefales det tiltak for over ni millioner kroner. Byrådet har likevel liten sympati med at eieren får vedlikeholdskostnader, og viser til Fylkesmannens avgjørelse, der det heter:
«Ulempen med vedlikehold følger av vanlige plan- og bygningsrettslige regler om eiers plikt til forsvarlig vedlikehold, og anses heller ikke å tale avgjørende mot omgjøring.».