En sosialist i Downing Street 10?
Jeremy Corbyn begeistrer grasrota og bekymrer de moderate. Jeremy Corbyn har en realistisk sjanse til å bli Storbritannias neste statsminister.
Labours partikongress i Liverpool viser et blomstrende og splittet parti.
James Spooner fra Hertfordshire er selve definisjonen på det gamle Labour. Han ble medlem som 16-åring naermest uten å tenke over det. Faren hans var aktiv i fagbevegelsen og hjemme var de sosialister. Dermed skulle man vaere medlem av Labour. Slik var det bare. Og slik fortsatte det å vaere for James Spooner langt inn i voksenlivet.
Men bare inntil Tony Blair ble partileder og gjorde Labour til New Labour, med sin moderate «tredje vei». Da Tony Blair sendte britiske styrker til Irak, meldte James Spooner seg ut av Labour.
For to år siden meldte imidlertid den nå pensjonerte ingeniøren seg inn igjen. På grunn av den nye lederen, Jeremy Corbyn. Sånn sett er James Spooner også definisjonen på det nye Labour.
Venstre om
Den 71 år gamle pensjonisten fra Hertfordshire er nemlig bare en liten del av en voldsom venstredreining av Labour under Jeremy Corbyn, hvor medlemstallet har økt fra rundt 200.000 til 500.000.
– Nå går ting i riktig retning for Labour igjen. Vi vokser nedenfra nå, og det er det sosialisme handler om. Corbyn har gitt medlemmene innflytelse og politisk har han dreid oss mot venstre. Han vil avvikle innsparingspolitikken og renasjonalisere privatiserte selskap, sier James Spooner.
Vi står foran kongressenteret i Liverpool med Mersey-elven i bakgrunnen. James Spooner nøyer seg med en rød genser, men mange av de forbipasserende deltakerne på Labourkongressen baerer skjorter med Jeremy Corbyn-motiver.
Et splittet parti
For tre år siden var Jeremy Corbyn en marginalisert venstrefløyaktivist, og han gikk bare inn på stemmeseddelen til ledervalget i 2015 som en slags symbolsk protest mot Labour-etablissementet. Den tidligere kommunisten og fag foreningsmannens budskap traff imidlertid en nerve i tidsånden og klarte å mobilisere skuffede veteraner som James Spooner og unge velgere, som ville prøve noe som virket nytt.
Jeremy Corbyn ble som kjent partileder for Labour, og ved parlamentsvalget i juni 2017 motbeviste han alle spådommer om fiasko. Labour gikk markant fremover til 40 prosent av stemmene, de konservative mistet flertallet og ble avhengige av støtten fra en liten gruppe nordirske nasjonalister. Og hvis den konservative krisen i forbindelse med brexit fortsetter, kan det snart hende at en sosialist flytter inn i Downing Street 10. Meningsmålinger spår dødt løp.
Har sin pris
Labours venstredreining har imidlertid hatt sin pris internt. Mange av de nye medlemmene er voldsomt opprørte over parlamentsmedlemmer som støttet den moderate kursen under Tony Blair, og som de siste tre årene har forsøkt å velte Jeremy Corbyn flere ganger. Mange av Labours etablerte parlamentsmedlemmer vil ikke dukke opp på kongressen i Liverpool de kommende dagene. De orker ikke å bli ropt til igjen. I pressen lufter flere anonyme medlemmer av Labour muligheten for å stifte et nytt parti.
71-åringen James Spooner gjør ikke noe forsøk på å skjule sin motvilje mot etablissementet i Labour. Nestleder Tom Watson, som var minister under Tony Blair og Gordon Brown, er rett og slett «en høyreorientert drittsekk» ifølge James Spooner. Og han har lite til overs for dem i Labour som ikke finner seg til rette i den nye, venstredreide kursen.
– Altså, er man fra det ytterste venstre fordi man vil bygge hus til de fattigste, fordi man forlanger rettferdige lønninger og god utdanning? Sosialismens fiender har alltid prøvd å marginalisere oss ved å kalle oss ekstreme, sier James Spooner.
Unikt i partiets historie
Steven Fielding er professor i politisk historie ved University of Nottingham med fordypning i Labour. Han forteller at det er unikt i Labours historie å ha en såpass venstreorientert partileder.
Labour under Corbyn vil gjennomføre store skatteøkninger for selskaper og de rikeste, partiet vil renasjonalisere strømselskaper og togdrift, avskaffe egenandeler ved universiteter og tvinge private virksomheter med flere enn 250 medarbeidere til å gi sine ansatte medeierskap i bedriften.
Ifølge professor Steven Fielding er det en svaert «krigersk og bitter» tone internt i Labour. Blant de etablerte kreftene i partiet ser man en utrygghet ved Jeremy Corbyns bagasje som venstrefløyaktivist, hvor han har uttrykt støtte til Hamas, Hizbollah og irske nasjonalister med forbindelse til IRA. På den andre siden tar mange av de nye medlemmene det svaert ille opp når noen i Labour retter kritikk mot Corbyn.
– Det er et svaert splittet parti. Mange av Labour-medlemmene som er blitt med under Jeremy Corbyn, synes at mange av Labours parlamentsmedlemmer er fiender som ikke burde vaere i partiet. At de andre ikke er ekte Labour, fordi de ikke er Corbyn-Labour, sier Steven Fielding.
Elsker Corbyn, hater brexit
Mange av delegatene i Liverpool går rundt med knallrøde vesker over skulderen med påskriften: «Elsker Corbyn, hater brexit».
Det største politiske spørsmålet i nyere britisk historie preger naturligvis også Labourkongressen, men det kan vaere vanskelig å gjennomskue Jeremy Corbyns linje. Et stort flertall av Labour-medlemmene er imot brexit og presser på for at Jeremy Corbyn skal støtte en ny folkeavstemning. Inntil videre er imidlertid Labours brexitkurs at det bare skal føre til et nytt parlamentsvalg hvis Theresa May ikke får støtte til sin skilsmisseplan i parlamentet.
Søndag sa Corbyn riktignok at han vil støtte kravet om en folkeavstemning hvis Labours medlemmer bestemmer seg for det, men siden det ikke er lagt opp til en slik avstemning under kongressen, er det i realiteten intet nytt under solen. Labours kurs er flertydig, og om ikke annet unngår man dermed å fremmedgjøre det tross alt store mindretallet av Labour-velgere som stemte for brexit i 2016.
Det hører med til historien om Labours fremgang under Jeremy Corbyn at det konservative regjeringspartiet befinner seg i en åpen borgerkrig i forbindelse med brexit. Med den konservative krisen i mente kan man spørre seg selv om det ikke er logisk at Labour burde lede meningsmålingene stort. Syv av ti briter er misfornøyde med måten regjeringen leder landet på.