I begynnelsen var ordet
Offentlige virksomheter og bedrifter som strør om seg med meningstomme ord, har jeg lite til overs for.
Bergenser og professor og tidsskrift på Nasjonalbiblioteket gir i perioden 1990–99, 71 treff på ordet. I perioden 2000–10 får en 4714 treff og fra 2011 til i dag innpå 6000 treff. Det absolutte toppåret var 2008. Da ble ordet brukt 2299 ganger. Samfunnsoppdraget må kunne sies å vaere et barn av seint 2000-tall.
En overflatisk innholdsanalyse av hvordan samfunnsoppdrag brukes, viser at det ofte har en formulering knyttet til verdier. Slik representerer det en form for legitimering av virksomheten. Samtidig uttrykker det gjerne noe om hva en vil vurderes i forhold til. Samfunnsoppdrag likner dermed på det vi litt gammelmodig ville kalle formålsparagraf.
Nå har vi lang tradisjon for formålsparagrafer i Norge. Grunnskolen fikk sin første i 1848, og denne har sannsynligvis fungert som en mal for mange virksomheter. Kan det vaere denne tradisjonen som føres videre i en stadig mer omskiftelig verden og tar form av samfunnsoppdrag?
TIDSPUNKTET for når bruken av begrepet skjøt fart, gjør at jeg ikke helt slår meg til ro med den tolkningen. Kanskje har det som på engelsk omtales som Corporate Social Responsibility (CSR) – på norsk gjerne omsatt med samlebetegnelsen bedriftenes samfunnsansvar – noe med oppblomstringen å gjøre?
CSR er en trend som utenlands har røtter i veldedighetsarbeid, merkevarebygging og som svar på kritikk om at store virksomheter utelukkende er på jakt etter å øke sin profitt. Private virksomheter begynte å formulere såkalte oppdragsdokumenter og offentlige sektor fulgte etter. Oppdragsdokumentene viste gjerne til virksomhetenes konkrete formål og oppgaver, men la også vekt på å synliggjøre mer generelle bidrag til samfunnet som helhet.
Som stipendiat i Storbritannia tidlig på 1990-tallet, var jeg med da min veileder holdt kurs for engelske kommuner om hvordan de skulle utforme slike dokumenter. Fokuset var på å uttrykke kommunens identitet, samtidig som det ble lagt opp til å presentere politikk og tiltak – innad så vel som utad.
IDEEN OM å formulere oppdrag har spredt seg til norsk offentlig sektor. Universitet skal gjøre verden til en bedre plass og utfordre med sin kunnskap. De fleste kommuner er til for deg. Skatteetatens samfunnsoppdrag er å sikre finansieringen av velferdssamfunnet, mens NAV skal bidra til bred deltakelse i arbeid og samfunn og til økonomisk trygghet for den enkelte.
Samfunnsoppdraget signaliserer institusjonens oppfatning av seg selv og bidrar med identitetsbygging. Men oppdraget er så godt som alltid formulert internt i virksomheten. Det litt diffuse samfunnet som man skal bidra til og gjerne også betjene, har sjeldnere noe å si.
Hvorfor bruker trauste og rimelig edruelige offentlige virksomheter der politiske vedtak og tildelingsbrev styrer virksomheten relativt detaljert, tid og ressurser på slike formuleringer? Svaret er sannsynligvis såre enkelt og er å finne i et annet av tidens mye brukte ord – synliggjøring. Å VAERE SYNLIG oppfattes som viktig i konkurransen om oppmerksomhet og om knappe ressurser. Velformulerte og noenlunde presise samfunnsoppdrag legitimerer virksomheten overfor politikere, men også overfor deg og meg selv om vi verken vedtar noe eller skriver tildelingsbrev.
Jeg tar på meg «tante-Sofierollen» og slår et slag for betydningen av å gjøre det tydelig hvilke oppgaver som faktisk skal løses, hvordan, når og hvorfor.
Nå har alle slike lett diffust formulerte oppdrag og trekker dem frem i forord, taler, debatter og diskusjoner når det måtte passe og når det ikke måtte passe. Bidrar det da til mer synlighet? Sannsynligvis bare i begrenset grad.
For oss som ikke har så mange ressurser å fordele, men som gjerne er avhengig av eller ønsker å komme i kontakt med disse virksomhetene, er det faktisk langt viktigere å vite hva de konkret gjør, hvilke tilbud de har og hva det kan ha å si for meg og min situasjon. Jeg tar derfor på meg «tante-Sofie-rollen» og slår et slag for betydningen av å gjøre det tydelig hvilke oppgaver som faktisk skal løses, hvordan, når og hvorfor. Mye legitimitet og synlighet vil nok komme av seg selv da.