Spionmistenkt fengslet i to uker
Retten mener det ikke er sannsynlig at Mikhail Botsjkarev (51) handlet alene.
For første gang i moderne historie har Norge arrestert en russisk statsborger for spionvirksomhet på norsk jord.
I går ble Mikhail Botsjkarevs anke på to ukers varetektsfengsling forkastet av Borgarting lagmannsrett. 51-åringen fengsles både på grunn av faren for at han skal forlate landet og for bevisforspillelse.
– Min klient er uenig i kjennelsen. Han er fortsatt klar på at han er uskyldig og at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for mistanken mot ham og dermed ikke grunnlag for videre fengsling, sier 51-åringens forsvarer, advokat Hege Aakre.
I kjennelsen kommer også de første detaljbeskrivelsene av hva Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener den spionmistenkte russeren skal ha gjort av ulovlige aktiviteter under IT-seminaret på Stortinget i forrige uke.
Lagmannsretten finner det sannsynlig at siktede har «samlet inn opplysninger fra blant annet datanettverk og/eller andre trådløse signaler» inne på Stortinget.
Lagmannsretten slår også fast at det ikke er sannsynlig at siktede har handlet alene.
– Fulgte modus
Lagmannsretten peker på at «selv om siktedes atferd og handlinger vurdert enkeltvis kan anses tilforlatelige eller forklarlige, tilsier en samlet vurdering at vilkåret om skjellig grunn til mistanke er oppfylt».
Lagmannsretten er enig med tingretten om at 51-åringens atferd og handlinger under seminaret på Stortinget, sett opp mot opplysninger om aktivitetsnivået og modus for russisk etterretningsvirksomhet, «tilsier at siktede har bedrevet etterretningsvirksomheter mot statshemmeligheter».
«Underlig» oppførsel
Den spionsiktede russiske tjenestemannens «underlige» oppførsel stemmer overens med fremgangsmåten for russisk etterretningsvirksomhet, mener PST, Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett.
Men hva kan han ha vaert ute etter?
Russisk etterretningsvirksomhet blir av PST vurdert å ha det største skadepotensialet i Norge.
I PSTs trusselvurdering for 2018 trekkes det frem at norsk forsvars- og beredskapssektor, statsforvaltning, forskning og utvikling, vurderes som saerskilt utsatte etterretningsmål.
Såkalte nettverksoperasjoner, kartlegging av norsk infrastruktur og tiltak for å påvirke norske beslutningsprosesser er en vedvarende utfordring, ifølge PST.
Rekognosering
En av de mest sentrale metodene som statlige aktører tar i bruk, kalles nettverksoperasjoner. PST «vet at russiske og kinesiske aktører aktivt gjennomfører nettverksoperasjoner i Norge til etterretningsformål», heter det i Politidirektoratets rapport «Trusler og utfordringer innen IKT-kriminalitet».
Denne typen etterretningsoperasjoner kan vaere rettet mot «komplekse mål, slik som departementenes graderte eller ugraderte IKT-systemer».
«En nettverksoperasjon starter som regel med at trusselaktøren rekognoserer mot virksomheten den er interessert i.», skriver PST i årets trusselvurdering.
Under seminaret på Stortinget skal Botsjkarev og de andre seminardeltakerne ha fått en omvisning. Under denne omvisningen skal 51-åringen ha vist inngående interesse for overvåkingskameraene inne på Stortinget.
Han skal også ha blitt sett i områder av Stortinget der han ikke hadde noe å gjøre, ifølge TV 2.
Kartlegging
Jevnt og trutt blir norske virksomheter utsatt for ulike former for kartlegging, mener PST. Det kan innebaere innhenting av personopplysninger om enkeltpersoner, som kan gi kunnskap som igjen kan brukes til å «forstyrre og svekke norsk forsvarsog beredskapsevne i fremtidige krisesituasjoner», ifølge PST.
Denne typen aktivitet mener PST har et stort skadepotensial. Trusselen blir beskrevet som vedvarende mot forsvars-, sikkerhetsog beredskapsmessige forhold.
Botsjkarev er seniorrådgiver i departementet for informasjonsteknologi i Det russiske føderasjonsrådet i den russiske Dumaen. Gjennom sin stilling er Botsjkarev med i et nettverk av datasjefer og spesialister for de europeiske parlamentene (ECPRD). Gjennom dette nettverket har han i en årrekke pleid kontakt med IT-sjefer ved de fleste europeiske parlamentene.
Ifølge PST vil etterretningsaktører kunne operere mot Norge under dekke av reiseaktivitet, naeringsvirksomhet og turisme. Målet kan vaere å kartlegge militaere installasjoner, kommunikasjonslinjer, energiforsyning og annen kritisk infrastruktur.
Aftenposten har sendt PST en rekke spørsmål om saken. Seniorrådgiver i PST Martin Bernsen skriver i en SMS til Aftenposten at de ikke kan svare på spørsmålene grunnet den pågående etterforskningen.