Du må vera sherpa for å flytta fjell
I tusen år har eit lite tonn stein lege dørgande stille på Gullfjellet. Tre karar med kvar sitt spett får kjapt gjort noko med det.
– Å hiv!
Tungemålet er ukjend, men kommandoen universell. Krefter må samordnast for å rikka på 700–800 kilo med granitt.
Med koordinert innsats og godt innarbeidd teknikk løfter dei tre karane steinblokka frå bakken og let henne skli på plass over ein slings.
På berre nokre minuttar er den svaere steinen klargjort for helikopterløft.
Den første snøen har falle og regna vekk på Gullfjellet. Dei er på tampen av sesongen no, sherpaane frå Stibyggjaren AS som byggjer stiar og trapper og legg til rette for aktivitet rundt omkring i norsk natur.
Men ein siste innsats, før dei reiser heim att til Nepal, er dei klare for.
Steinblokka dei nett har sett i rørsle oppe i skråningane over Raunebotn, skal bli til bru over bekken som renn kvit og svulmande nede i dalbotnen.
Det er den populaere turvegen inn til Redningshytten som skal oppgraderast. Dei gamle trebruene er skakke og slitne og må bytast ut.
Oppdragsgjevaren, Stiftelsen Redningshytten, har bestilt steinbru, ei som er bestandig nok til å stå støtt i hundre år eller meir.
Midlar frå Rieberfondene
– I denne omgang er det fire bruer som skal bytast ut. Så håpar vi at vi etter kvart også kan utbetra stien på oppsida og nedsida av bruene. Her har vatn og omfattande bruk ført til stor slitasje.
Det seier Torill Elisabeth Ommang, som er styremedlem i stiftinga.
Ho fortel at det lenge har stått på planen å byta bruene, men at det har vore krevjande å finna finansiering. Til slutt var det Rieberfondene som løyvde dei 260.000 kronene som prosjektet er kostnadsrekna til.
Ommang og stiftinga er nøye med å understreka at turvegen til Redningshytten framleis skal vera ein sti, ikkje eit fortau.
– Men vi vil at folk skal følgja stien heller enn å byrja å trakka ute i terrenget og bidra til endå meir slitasjer, seier Ommang.
Skal tena som bru
Ang Tshering Sherpa, Bom Bahamur Tamang og Binod Mager har arbeidd i heile sommar med å fullføra Oppstemten til toppen av Ulriken.
Skryt og klapp på skuldra er dei blitt bortskjemte med.
På Gullfjellet denne septemberdagen er det folketomt. Her piskar sørvesten, og skodda heng tung under Ronamanen og like ned på Stuthaugane. Slik betaler vi for sommarens sutløyse.
Godt innpakka i gule oljehyrer traskar sherpaane gjennom myr og lyng, inn i dalføre der høvelege steinar er blitt lokaliserte. Lange nok til å tena som bru, må dei vera, eller flate nok til at dei kan brukast til brukar.