Bybanen får mye ros og mye penger
Nesten én milliard lover regjeringen til bybanebygging neste år. Bilistene må betale nesten like mye.
962 millioner kroner. Det er summen som er satt av til utbygging av bybane til Fyllingsdalen i
2019 på neste års statsbudsjett, forteller klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Forslaget til statsbudsjett legges frem 8. oktober.
Roser Bybanen
– Det er den suverent største enkeltsummen innen byvekstavtalene neste år. Bybanen har vaert en kjempesuksess som Bergen har all mulig grunn til å vaere stolt av, sier Elvestuen.
Han sparer ikke på konfekten i sin ros av Bybanen.
– Jeg pleier å si at jeg ikke vet om noen andre enkeltprosjekter i Europa som har hatt større byutviklingseffekt enn Bybanen i Bergen.
– Fremdriften sikret
Summen kommer neppe som en bombe på noen, siden den er et resultat av byvekstavtalen som staten, fylkeskommune og Bergen kommune signerte i fjor.
Der forplikter staten seg til å ta 50 prosent av kostnadene for Bybanen. Statens halvdel utgjør rundt 3,3 milliarder kroner innenfor avtaleperioden.
t– Det er kanskje ikke overraskende, men det er veldig bra at vi oppfyller de 50 prosentene vi har avtalt. Nå er fremdriften i bybanebyggingen sikret, sier Elvestuen.
Byggingen av linjen til Fyllingsdalen er i full gang, med aktivitet både i Fløen, på Kronstad og i Fyllingsdalen. For eksempel er tunnelportalen til Haukelandstunnelen i ferd med å bli sprengt ut.
Ferdigstilt i 2022
Linjen blir rundt ni kilometer lang, og skal etter planen stå ferdig i 2022.
Kjøretiden blir på rundt 18 minutter fra sentrum til Oasen og det vil bli syv nye holdeplasser.
Men for at fylket og kommunen skal kunne finansiere sin halvdel av prosjektet, er bompengetakstene økt, og fra nyttår kommer det 15 nye bomstasjoner. Til sammen skal det gi over 50 prosent økning i bompengeinntektene i Bergen.
Onsdag demonstrerte bilister mot denne økningen.
Staten pålegger ikke
«En forutsetning for at staten bidrar med halvparten av finansieringen til Bybanen er at byområdene må forplikte seg til tiltak som er med på å nå nullvekstmålet. De som velger å delta i ordningen må finansiere den andre halvparten selv. Staten pålegger ikke bompengefinansiering – dette bygger som vanlig på lokalt initiativ og vedtak», informerer Elvestuen i en e-post.
– Men har man egentlig annet valg enn bompenger når kommune og fylke må hoste opp naer én milliard i året til bybanebygging?
– Husk at bompengepakkene har vokst frem nedenfra, lokalpolitikere har bedt staten om å stille opp. Nå stiller staten opp. Skal vi klare så store prosjekter, så må man ha flere med på laget, sier Elvestuen.
– Alle har glede av Bybanen
Han mener alle, også bilistene, har glede av byvekstavtalene.
– De som går, sykler, reiser kollektivt og kjøer bil er ofte de samme folkene. Det er helt nødvendig å ha et bedre kollektivtilbud i byene, både for å lage det bymiljøet man ønsker og nå målet om nullvekst i persontransport med bil. Det er blitt langt bedre kollektivtransport enn det var tidligere, og det er en positiv utvikling på sykkelveinettet.
Flere bussavganger
Totalt øker potten til kollektivtransport, gang- og sykkelveier med om lag 45 prosent neste år.
– Det er et historisk stort løft, sier Elvestuen.
I tillegg til penger til Bybanen, gir avtalen mellom Bergen og staten såkalte belønningsmidler som blant annet skal stimulere den øvrige kollektivtrafikken.
Det foreslås 750 millioner kroner i belønningsmidler til de fire største byområdene (Oslo og Akershus, Bergen, Trondheim og Nord-Jaeren).
Hvordan de skal brukes, bestemmes lokalt, men det kan for eksempel gi hyppigere avganger på bussen eller lavere billettpriser.
I tillegg er det lagt inn om lag 660 millioner kroner til tiltak som eksempelvis utbygging av gang- og sykkelveier langs riksveiene i byområdene.