No får skøytehelten betalt for innsatsen
Skøyteløperen Sverre Lunde Pedersen får endeleg betalt i klingande mynt for suksessen på isen. – Det har losna på sponsorfronten no, seier han.
Den stillfarne idrettsutøvaren er den same, men mykje er nytt ved Sverre Lunde Pedersen no rett før skøytesesongen tar til.
Denne septemberdagen skal han på trening i Fana Arena – klubbens splitter nye storstove for idrett. Der skal han gjennomføra ei styrkjeøkt skreddarsydd av den ferske landslagstrenaren Bjarne Rykkje. Og inn på parkeringsplassen svingar han i sin nye sponsorbetalte elbil.
– Eg likar han godt, seier Pedersen og gliser i takt med bilen.
I Pyeongchang-OL vart det gull på lagtempo og bronse på 5000 meter. Under folkefesten i VM i Amsterdam knuste han Sven Kramer, og var med på vekkja mykje av den norske skøyteinteressa frå dvalen då han på überdramatisk vis datt frå eit sikkert gull.
Kan satsa 100 prosent
Gjennombrotet i folks hjarte har også medverka til at han har fått pengar på konto etter mange magre år.
– Det har losna på sponsorfronten no, seier Pedersen.
I tillegg til bilavtalen har Kredinor kome inn som personleg hovudsponsor. Dei er med i fire år og medverkar til å sikra satsinga fram mot OL i Beijing i 2022. I tillegg er familiebedrifta i Alta, Pedersen Maskin, kome med på laget.
Han vil ikkje ut med konkrete summar, men alt i alt har Sverre Lunde Pedersen sikra seg ei årsløn det fint går an å leva av. Avtalane fiksa han rett etter sesongen. Han smidde då skøytestålet framleis var varmt og mange var i is-rus.
– Dei nye sponsorane gjer at eg kan satsa 100 prosent utan å bekymra meg for det økonomiske. No bruka eg tida til å satsa og trena som eg ønskjer.
Mange norske idrettsutøvarar lever på utrygge og relativt magre inntektskjelder som studielån, støtte frå kommunen, mindre sponsorat (som til dømes gratis mat) og stipend frå Olympiatoppen. Det har Pedersen også gjort.
Det går ei stund, men når ein kjem oppi 20-åra og får leilegheit og sambuar, slik Pedersen har, så er det motiverande med meir stabil inntekt.
– Eg har jo utgifter. Eg er veldig takksam overfor sponsorane som hjelper meg til å satsa mot nye medaljar, seier 26-åringen.
Eksplosiv styrkjetrening
På treningsrommet i Fana Arena luktar det nytt, her manglar ingen fasilitetar. Pedersen trer vektskivene inn på den blanke stonga. Han lyftar tungt – 130 kilo i knebøy – men alltid eksplosivt og raskt. Innimellom jernpumpinga gjer han styrkjeøvingar i skøytestilling. Alt handlar om å få mest mogeleg kraft i kvart skyv når han skal konkurrera mot Kramer, Roest, Bloemen og Michael om halvannan månad.
– På 1990-talet var skøyteløparane større, og dei løfta gjerne 200 kilo i knebøy. Men skøytekroppen har endra seg. No skal me vera meir eksplosive og utvikla kraft.
Sidan Pedersen ikkje er høgare enn 179 centimeter, må han gå djupare enn andre. Dette krev sterke lår. Det har han. Når han løftar vektene opp og ned med beina er det ein muskel på innsida av låret som er så stor at det ser ut som om Pedersen har ei ekstra kneskål.
– Sesongen før OL, då det ikkje gjekk så bra, gjekk eg meir oppreist. Då vart skyva mine kortare og eg mista timing, teknikk, kraft og kontakt med isen. No går eg djupare att.
Plagsame feilskjaer
Sist sesong hadde Sverre Lunde Pedersen to berømte feilskjaer. Først i OL då han – ifølgje eigen analyse – gjekk nedi eit spor Allan Dahl Johansson hadde laga og mista medaljen på 1500 meter.
Deretter då han hekta skøyta og datt frå VM-tittelen på den avsluttande 10.000-meteren i Amsterdam. Han har ingen forklaring på kvifor det skjedde. Det er den einaste gongen han har gått i isen eller vantet i internasjonal samanheng som seniorløpar.
– Når eg møter folk, vert det som skjedde i VM ofte nemnt. Det går greitt, eg har ikkje noko problem med å snakka om det.
Sverre Lunde Pedersen opplevde enorm merksemd etter augneblinken mange fekk med seg på TV-skjermen ein søndags ettermiddag sist vinter.
– Det var veldig mange som brydde seg. Det set eg stor pris på.