Nedreaas er fremdeles aktuell
Forfatteren fra Møhlenpris var uhyggestemningen og de mørke roms mester.
eteksten er blitt kritisert for å vaere en tendensroman med liten kunstnerisk verdi.
SPØRSMÅLET ER om Nedreaas’ forfatterskap fortsatt har aktualitet. Og har det estetisk verdi, ved siden av eller i tillegg til den omtalte realistiske impulsen?
Jeg mener at det har det. For eksempel inneholder «Bak skapet står øksen» mesterlige noveller om menneskers hverdag i krig.
Til tross for, eller kanskje nettopp på grunn av denne dystre tematikken, skaper Nedreaas hos leserne skrekkblandet fryd. Hun utvikler en skrivemåte som kan ses på som et litteraert tilsvar til utviklingen i samtidens film.
Året før, i 1944, kom gjennombruddet for sjangeren «film noir» med Billy Wilders «Double Indemnity». Filmen er en mørk og innviklet kriminalhistorie med Barbara Stanwyck og Fred MacMurray i hovedrollene.
Mange mener denne filmsjangeren ble til som et svar på krigstidens undergravende tvil på andre og omverden. På samme vis utviklet også Nedreaas i fortellingene sine en forkjaerlighet for uhyggelig stemning, mørke rom og skygger, røyk og uklare konturer.
NOVELLEN «STIKK IMOT østavinden» har for eksempel disse setningene i åpningen:
«Det hastet folk ut og inn, de ramlet med kasser eller hva det var, med kofferter og sekker. Noen ganger snakket de, ropte til hverandre. Men østavinden kuttet stemmene tvert av, de virket uvirkelige og løsrevet som drømmene. En søvnig paere lyste tåket midt i skuret, den ga fra seg en matt lysrøyk som fikk menneskene som beveget seg til å se ut som gjenferd, og rundt omkring var det mørkt.»
Som i «film noir» bruker Nedreaas lyssettingen for å mane frem en følelse av uvirkelighet.
Denne karakteristiske skrivemåten må ses i tett sammenheng med at Nedreaas i «Bak skapet står øksen» skildrer erfaringene mennesker får i krig.
Nedreaas maner frem en endret hverdag, der tilliten til andre og omverdenen er fundamentalt skaket. Krigen og okkupasjonen gjør at menneskene generelt laerer seg å skulle vaere på vakt. Alt blir mistenkeliggjort, alt rommer uante farer, alt kan ende i tragedie.
I NOVELLEN «Jeg skal ha revansje» dominerer høsttåken. Handlingen er lagt til et verksted, der skomakeren samler andre omkring seg for å spille sjakk.
Han er ubeseiret frem til en tysker kommer og vinner over ham. Tyskeren, som i utgangspunktet blir tatt vel imot takket vaere deres felles sjakkinteresse, blir lagt for hat og utfordret til revansje. Men revansjespillet blir stadig avbrutt av kunder og oppdrag.
Mange av oss er ikke direkte rammet av krig, men møter flyktninger og migranter fra andre steder i verden. Det fremstår som viktig å kunne forstå deres situasjon. Bare av den grunn bør vi lese Nedreaas’ bøker.
I mellomtiden inngår tyskeren, slik det antydes, en forbindelse med skomakerens vakre og løsslupne kone. Så forsvinner tyskeren sporløst.
Først etter krigen dukker liket opp i et tjern i naerheten av verkstedet, med en lest bundet rundt halsen. Mistanken om at den snille skomakeren er blitt til drapsmann, bekreftes slik uten at det blir uttalt direkte. Langt fra å vaere traust og realistisk, er Nedreaas i «Bak skapet står øksen» nyskapende og helt på høyde med sin samtids internasjonale kunstneriske utvikling. Novellene i samlingen gjengir situasjonen i Norge under andre verdenskrig. Nedreaas skildrer utviklingen av en grunnleggende tvil på andre og en skaket relasjon til omverdenen.
DENNE MENNESKELIGE erfaringen er overførbar til erfaringene mennesker gjør i møte med krig og ødeleggelse i dag.
Mange av oss er ikke direkte rammet av krig, men møter flyktninger og migranter fra andre steder i verden.
Det fremstår som viktig å kunne forstå deres situasjon. Bare av den grunn bør vi lese Nedreaas’ bøker.