Visepolitimesteren sier hun skjønner juristenes frustrasjon
skal skille lag.
Ida Melbo Øystese mener at politijuristene er blitt glemt i reformen.
Visepolitimester Ida Melbo Øystese er selv del av en profesjon der mange over lang tid har vaert slitne og misfornøyde: Politijuristene.
– Juristene i politiet står igjen på perrongen når reformtoget går, sier hun.
Skjønner frustrasjonen
Nylig gikk lederen i politiadvokatenes fagforening ut i BT og erklaerte at medlemmene i vest vil ut av politiet.
De vil ha en ordning som likner den i Sverige, der påtalemyndigheten er skilt ut som en egen etat.
– Dagens system fungerer ikke lenger. Vi får ikke gjort jobben vår, sa leder Elisabeth Bru i Politijuristene Vest.
Fagforeningslederen mener at juristene i økende grad blir holdt utenfor når sentrale beslutninger skal tas.
For eksempel når etterforskere går inn i saker uten å klarere det med juristene, som har legalitetskontroll som en av sine hovedoppgaver.
Sjefen hennes, visepolitimester Øystese, sier hun skjønner juristenes frustrasjon.
– Vi må ta alvorlig at de føler de blir holdt utenfor. De gangene vi lykkes som best hos oss er når juristene er tett på etterforskningen, som i Dark Room-saken. Da tas beslutningene raskt og med god kvalitet.
Etterlyser skikkelig debatt
– Støtter du fagforeningens krav om et skille mellom politi og påtalemyndighet?
– Debatten er viktig å ta. Men vi vet ikke nok om hva alternativet skal vaere. Dette er et interessant, men prinsipielt spørsmål av nasjonal betydning. Jeg syns ikke det er noe vi skal gjøre overilt, sier Øystese.
Hun satt selv i det regjeringsoppnevnte utvalget som leverte forslag til ny straffeprosesslov i fjor.
En diskusjon rundt dagens system, der politifolk og politijurister jobber sammen, var ikke en del av mandatet.
Heller ikke i «påtaleanalysen» har det 130 år gamle systemet vaert gjenstand for saerskilt utredning.
– Jeg syns det er synd og uheldig at vi ikke får en skikkelig debatt. Når jeg diskuterer vårt system med mine utenlandske kolleger, så stiller mange spørsmålet: Hvordan kan juristene vaere objektive nok når både etterforskere og jurister jobber i politiet?
Riksadvokaten grep inn
I sommer grep riksadvokat Tor-Aksel Busch inn og ba om møte med fagforeningen som representerer rundt 1000 politijurister.
De fortalte om høyt arbeidspress og lav bemanning i politidistrikter over hele landet.
Visepolitimesteren i Bergen kjenner seg igjen, og mener mange politijurister føler seg litt glemt i gjennomføringen av den mest omfattende reformen i norsk politi noensinne.
– De siste årene har de styringssignaler vi har fått fra Politidirektoratet handlet om at vi må bygge ned bunken med gamle saker. Da blir juristene sittende på kontorene sine, mens resten av organisasjonen har god fart fremover, utdyper Øystese.
I regjeringserklaeringen til Solberg II-regjeringen står det at de vil sette ned et utvalg som skal se på «fordeler og ulemper med å skille politi og påtalemyndighet.»
Enn så lenge har ikke et slikt utvalg blitt satt ned.
– Vi trenger en utredning, og vi trenger den i naer fremtid. Nå har spørsmålet ligget og ulmet gjennom flere år.
Politiet i Vest får inn rundt 35.000 straffesaker hvert år, og har i flere år vaert blant verstingene når det gjelder opphoping av gamle saker.
Var verst i landet
I sommer fikk en gruppe medarbeidere i oppgave å avgjøre gamle saker gjennom det såkalte restanseprosjektet.
Det har gitt resultater, ifølge Øystese.
Da prosjektet startet opp 1. juni, hadde politidistriktet 5300 saker som var eldre enn tre måneder. I dag er tallet 4000.
1374 saker var eldre enn ett år. Det tallet er nede i 900.
– Vi har gått fra å vaere verst i landet, til at vi nå har gode resultater. Hittil i år har vi avgjort flere saker enn vi har fått inn.
Vil beholde dagens system
Statsadvokatene i Hordaland har over lengre tid, senest ved et formelt tilsyn i fjor, registrert at politiets bunke med gamle saker har vaert for høy.
Førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen sier at han har merket seg at bunken nå er mindre.
– De grep ledelsen har tatt har åpenbart gitt meget gode resultater, og det er grunn til å rose politidistriktet for det. Både redusert restanse og økt ledelsesoppmerksomhet vil forhåpentlig bidra til en bedre arbeidshverdag for både jurister og etterforskere.
– Støtter du politijuristenes krav om å få stå utenfor politiet?
– Jeg er tilhenger av dagens system, med integrert påtalemyndighet i politiet. Det er fordi jeg tror at politiets etterforskning blir bedre av at påtalemyndigheten deltar i prosessen når etterforskningen skjer, og at det skjer innenfor samme organisasjon.
Ida Melbo Øystese, visepolitimester