Bergens tøffeste vikarjobb
Å steppe inn som Brannkeeper er ikke bare enkelt. Bare spør dem som har gjort det.
Det var alvor. Brann hadde startet sesongen elendig under Rikard Norling. Nå ventet sesongens store Stadion-kveld, 16. mai-kampen som alltid fyller tribunene.
I Branns mål: Den 18 år gamle bergenseren Ådne Nissestad.
– Jeg husker ikke så mye fra det. Bare bruddstykker. Minnene er mer saus enn noe annet, sier Nissestad nå.
Som så ofte det året gikk det dårlig for Brann. Tap. Mot Bodø/ Glimt. I Bergen.
– Det var en kamp med veldig mange inntrykk. At jeg ikke husker, har mest sannsynlig med nerver å gjøre. Jeg gikk til noe jeg ikke hadde vaert borti før, men visste det betydde mye, sier Nissestad.
Redd for å gå ut i feltet
Inn på banen og inn i en boble, forklarer han. Når han så trådte ut av boblen igjen, var mye tåkete.
– Jeg husker åpenbart de to baklengsmålene. Sånt sitter ekstra igjen. Så husker jeg scoringen til Håkon (Lorentzen), at jeg kjente på en viss redsel for å gå ut i feltet og selvfølgelig en nestenulykke i starten av kampen – et sleivspark som nesten endte i baklengs.
– Hva gjorde sleivsparket med deg?
– Jeg fikk litt høyere puls ... Og så én ting til, da. – Bataljonen sang «verdens beste keeper». Det kan oppsummeres i «frysninger»!
Nå er Markus Olsen Pettersen
(19) Branns keepervikar, mens Nissestad er Fana-målvakt i
3. divisjon. Han har knallkarakterer fra skolen, er i siste år av NHH-studiene og har allerede sikret seg jobb ved studienes slutt. I intervjuprosesser har 16. mai-kampen han sto ofte kommet opp. Den er en del av fortellingen om ham selv.
– Det er ikke noe jeg liker å dra frem selv, sånn egentlig. Men folk kjenner meg igjen for det, sier Nissestad.
Han tar fortsatt fotballen seriøst, men en serie skulderskader har ødelagt mye, og så er han også travel. Om et lite år begynner Nissestad i selskapet PWC. På samme avdeling som en som vet hvordan han har hatt det som keepervikar i Brann: Jørgen Mohus.
Mohus måtte legge opp
– Da jeg var i Brann, var Piotr (Leciejewski) en klar nummer én. Han var kåret til seriens beste keeper. Det er klart det var spesielt å skulle spille i stedet for ham, sier Mohus.
27 år gammel er Mohus ferdig med fotballen. For lengst. En hofteskade ødela.
– Heldigvis tok jeg utdanning mens jeg spilte. Da jeg måtte gi meg, var jeg ferdig med bachelorgraden og gikk rett på mastergraden. Jeg måtte ikke restarte hele livet, sier Mohus.
– Jeg innser at det er andre ting enn fotball i livet som er gøy, og andre karriereveier som er spennende, fortsetter han.
Det ble elleve Brann-kamper. Mohus var banens beste mot Hønefoss på Stadion, han holdt nullen mot Aalesund.
– Hvis du får en god redning i begynnelsen av en kamp, flyter