Trude sier åpenhet på jobben om kreften hjalp henne tilbake
Trude Antoniazzi (43) klarte å vaere åpen med kollegene da hun fikk brystkreft. Hun mener det hjalp henne til å starte i full jobb igjen.
Sommeren for to år siden gikk Trude Kristin Kjelby Antoniazzi (43) sammen med kolleger over Vidden da hun første gang fikk mistanke om at noe var galt. Hun skulle rette på sekken og kom borti høyre bryst.
Det var første gang hun kjente kulen.
Vel hjemme kjente hun etter en gang til. Dette måtte hun undersøke.
Hun gikk til lege og deretter gikk det raskt.
Begynte på jobb igjen
Tre uker seinere satt hun og mannen på et rom på Haukeland universitetssykehus med en lege som fortalte at hun hadde fått brystkreft. En hissig type kreft med navn trippel negativ. Tre centimeter stor.
– Trippel negativ. Du hører på navnet at det ikke er bra, sier Antoniazzi.
Allerede neste dag ble hun lagt inn på sykehus. Hele høyre bryst ble fjernet.
– Jeg var livredd da jeg gikk inn sykehusdørene. Hvis mannen min ikke hadde vaert med da, så hadde jeg ikke gått inn, sier Antoniazzi.
De bestemte seg for én ting: Hverdagene skulle vaere mest mulig normal for barna som da var to, tolv og fjorten år gamle.
Og i denne hverdagen betydde jobben mye.
Høsten 2016, midt i andre runde med cellegift, ville hun begynne på jobb igjen.
Hjemme ble hun gående for mye rundt og tenke. Hun ville ut av den boblen.
En av tre er åpne
Hun gikk på jobb når hun orket.
– Av og til var jeg bare med på lunsj eller et avdelingsmøte. Jeg kunne svare på e-poster hjemmefra. Jeg styrte det selv, sier Antoniazzi.
En undersøkelse som Kreftforeningen har gjort i forbindelse med Rosa sløyfeaksjonen, viser at 46 prosent av dem som var i full stilling før de ble syke, fortsatt jobber heltid.
I undersøkelsen blant 1750 kvinner sier bare én av tre kvinner at de har vaert helt åpne med både arbeidsgiver og kolleger om seinskadene.
Åpenhet om seinskader i arbeidslivet har ikke vaert kartlagt i Norge før.
– Det er grunn til å tro at bare én av tre er helt åpne om seinskadene på jobben, fordi de ikke er sikre på at det er hjelp å få. Samtidig viser undersøkelsen at det mangler kunnskap hos arbeidsgivere om hvor viktig det er å tilrettelegge, skriver generalsekretaer Anne Lise Ryel i Kreftforeningen i en e-post til BT.
Ble ikke presset
Undersøkelsen viser også at
58 prosent av kvinnene mener arbeidsgiver har tilrettelagt for fortsatt jobb.
To av tre sier at arbeidsgiver har vist forståelse for nedsatt arbeidsevne.
– På jobb har de ikke pushet meg og spurt når jeg er tilbake i
100 prosent stilling. De har gitt meg tid og rom og latt meg ta det i mitt eget tempo. Det har vaert
veldig fint, forteller Antoniazzi.
– En ekstra heiagjeng
Antoniazzi synes det er trist at bare en av tre er helt åpne med arbeidsgiveren.
Hun er selv plaget av utmattelse, konsentrasjonsplager og andre plager som ofte følger etter kreftbehandlingen. Men åpenhet har vaert viktig hele veien.
– Hvis du er åpen med dem på jobben, så får du en ekstra heiagjeng. Det har betydd utrolig mye for hvordan jeg kom meg tilbake i jobb, sier 43-åringen.
Mens hun var syk fikk hun hele tiden meldinger og SMS-er fra jobben.
– Trude har vaert veldig åpen. Det har gjort det lettere for oss på jobb. Når kollegene har visst om hvordan det går med henne, så har de også ønsket å ta i et tak når arbeidsoppgavene hennes måtte gjøres. Vi har hjulpet hverandre, sier Anne Vikne i Frende forsikring. Hun var sjef for Antoniazzi da hun fikk kreft.
– For å føle meg nyttig
Trude har sagt ifra når dagsformen er dårlig. Eller når hun ikke kan delta på grunn av behandling eller forberedelser til behandling. Men hun har aldri koblet helt ut fra jobben.
I januar 2017 var 43-åringen ferdig med cellegiftkuren. Da hadde hun fått påvist at hun har det arvelige BRCA-genet, slik som Angelina Jolie. Det gir økt risiko for kreft i bryst og eggstokker. Hun bestemte seg for å fjerne eggstokker og det andre brystet med en gang.
Så var det tilbake i redusert stilling.
– Jeg var redd for å bli en av disse som satt og snakket om problemer med Nav og sykemeldinger. Det var ikke meg, og jeg ville gjøre alt for at det ikke skulle skje, sier Antoniazzi.
Operert seks ganger
Seks operasjoner seinere er Antoniazzi tilbake i full jobb, med hjemmekontor hver onsdag. Da kan hun jobbe i stille omgivelser og ta seg litt ned midt i uken. Etter kreftbehandlingen er hun ekstra følsom for mye lyd.
Men selv om hun er tilbake i full jobb, så betyr ikke det at Antoniazzi er en superkvinne. Hun har også tunge dager. Hun tar ofte en timeout i form av mindfulness, skogstur og yoga når redselen tar henne.
Hun har erfart at livet kan vaere skjørt. Familien har alltid førsteprioritet. Men jobben er fortsatt en stor og viktig del av livet hennes.
– Jeg er helt sikker på at åpenhet om plagene etter kreftbehandlingen gjør det lettere å komme tilbake i jobb. Og fortsatt har jeg jo mitt halve yrkesaktive liv igjen.
Trude Kristin Kjelby Antoniazzi