Vil offentliggjøre prisen på medisin
Et flertall på Stortinget kan tvinge regjeringen til å avslutte hemmeligholdet av prisene på legemidler. Åpenheten vil omfatte innkjøp verd milliarder.
Hva betaler skattebetalerne for medisinen som blir brukt ved norske sykehus? Og hvor mye får legemiddelindustrien for de nye, superdyre legemidlene?
Det er det nesten ingen som vet, etter at det de siste årene er innført tungt hemmelighold rundt norske legemiddelpriser:
I 2016 ble det bestemt at prisene på sykehusmedisiner kjøpt inn etter anbud skal vaere hemmelige. Det endret 20 års praksis med åpenhet.
Helseminister Bent Høie tok i 2015 initiativ til at fremforhandlede priser for medisiner på blå resept kan holdes unna offentligheten.
Også prisen på nye, dyre legemidler som blir tatt i bruk etter prisforhandlinger holdes hemmelig. Muskelmedisinen Spinraza er ett slik eksempel.
Totalt omfatter hemmeligholdet medisininnkjøp for flere milliarder kroner hvert år. Helseminister Bent Høie har gjentatte ganger forsvart praksisen, blant annet i Stortinget.
Men nå går det mot at praksisen kan bli avsluttet. Onsdag vil både Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremme forslag om å åpne opp.
Aps representanter i helseog omsorgskomiteen ber i sitt forslag regjeringen sørge for at «enhetspriser på legemidler som gis i norske sykehus som hovedregel skal vaere offentlige».
SV lover å støtte begge forslagene. KrF har tidligere vaert opptatt av åpenhet rundt legemiddelprisene. De kommer ikke til å støtte Sps forslag, men skal nå vurdere Aps. Dermed kan Bent Høie (H) bli overkjørt av Stortinget.
– Norge har en lang tradisjon for åpenhet om legemiddelpriser. Det er ikke bare et viktig demokratisk prinsipp. Prisene våre har godt tålt sammenlikninger med andre land, sier Aps helsepolitiske talskvinne, Ingvild Kjerkol.
Hemmelige innkjøp for 8,5 milliarder
Hun viser til en rapport om legemiddelpriser som nettopp har vaert ute på høring. Der hadde en rekke instanser innvendinger, blant andre Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Justisdepartementet mente beslutningen om hemmelighold bygger på en tvilsom lovforståelse.
Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus og en av landets fremste eksperter på forvaltningsrett, var også sterkt kritisk til grunnlaget for hemmeligholdet.
– Dersom alt holdes hemmelig, vil vi på sikt gi mer makt til legemiddelindustrien. Vi risikerer å få dyrere, ikke rimeligere legemidler, sier Kjerkol.
– Empirien mangler
Statsråd Høie har selv opplyst at medisinkjøp for 8,5 milliarder kroner var konfidensielle i fjor, fordi de var knyttet til anbudskonkurranser.
Høie har gjentatte ganger forsvart hemmeligholdet. Til BT sa han i mai:
– Konsekvensen av at Norge stiller ensidige krav om åpenhet og rabatter er at vi hadde fått mindre tilgang på legemidler, og vi hadde måttet betale mer for de legemidlene vi kjøper.
Helseministeren har også forsvart praksisen i skriftlige svar til Stortinget, der opposisjonen