Prosedyrekrangel kan avgjøre KrFs fremtid
Fylkestopp Beate Husa (KrF) mener delegatene fra Hordaland må legge egen overbevising til side og følge flertallet. Uenighet om prosedyrene blir det første slaget i maktkampen i KrF.
193 utvalgte personer skal avgjøre KrFs samarbeidsfremtid.
Det er nemlig tallet på delegater på det ekstraordinaere landsmøtet som 2. november skal ta stilling til partileder Knut Arild Hareides råd om at KrF bør søke regjeringssamarbeid med Ap og Sp.
I forkant skal det av avholdes minst 300 ekstraordinaere møter i KrFs lokallag og fylkeslag for å velge disse delegatene.
I motsetning til i landsstyret, er delegatene på et landsmøte ujevnt fordelt geografisk. Fylker med mange KrF-velgere og -medlemmer får flere delegater. Med sine 14 delegater blir Hordaland den nest største delegasjonen.
Den store kampen står derfor i hvert enkelt fylke. Hvem disse delegatene blir og om fylkene vil binde dem til å stemme samlet, vil avgjøre KrFs skjebne. Derfor er prosedyrene viktige.
– Et flertall er et flertall
e– Jeg håper fylkesårsmøtet velger delegater ut ifra hva flertallet mener i spørsmålet om hvilken side KrF skal søke regjeringsmakt hos, sier Beate Husa, gruppeleder for KrF i Hordaland fylkesting.
Hun har markert seg som en av dem som ønsker at KrF skal forhandle om å gå inn i Erna Solbergs regjering.
Husa mener at spørsmålet bør behandles på fylkesårsmøtet i Hordaland, og avgjøres ved et flertall der.
– Så bør delegasjonen fylket sender til landsmøtet, gjenspeile hva flertallet mener, sier hun.
– Betyr det at du mener delegasjonen kun bør bestå av borgerlig innstilte politikere, uansett hvor lite flertall det blir for den siden – og omvendt?
– Ja, det er nå engang sånn at et flertall er et flertall. Jeg vil akseptere at jeg ikke blir valgt som delegat, dersom flertallet ønsker å samarbeide med Ap.
Å binde eller ikke binde
KrF har ingen tradisjon for å binde delegater, det vil si å tvinge dem til å stemme mot sin egen overbevisning. Husa ser likevel ikke vekk fra at det kan bli aktuelt nå.
– Jeg tenker at Hordaland må vaere beredt på å gjøre det, dersom det viser seg at mange andre fylkeslag binder sine delegater.
Tor Andre Ljosland, som også sitter i fylkestinget for KrF, mener dette vil ordne seg selv, dersom fylkesårsmøtene tenker strategisk.
– Det vil nok komme benkeforslag på delegater, basert på hva man vet kandidatene mener om regjeringsspørsmålet. Så vil fylkesårsmøtet velge en delegasjon, og da vil nok den gjenspeile det flertallet mener, sier han.
Ljosland mener det er unødvendig å snakke om binding, men at delegasjonen som Hordaland sender bør vaere mest mulig samstemt og følge flertallets ønske.
– Begge syn representert
Men KrFs fylkestingsgruppe er splittet også i synet på prosedyrer. Sedvanen i Hordaland KrF har vaert at delegatplassene til landsmøtet fordeles etter verv. Partiets ordførere får en plass hver, byråder i Bergen får plass, samt andre personer med viktige verv.
Tom Sverre Tomren, som nylig meldte overgang fra MDG til KrF i fylkestinget, mener at den sedvanen må følges også nå.
– Jeg ser ingen grunn til å endre kutymen nå. I hvert fall må den delegasjonen vi sender, gjenspeile at partiet er splittet, sånn at begge syn er godt representert, sier han.
Tomren selv legger ikke skjul på at han tilhører dem som vil samarbeide med venstresiden.
– Bare de som roper høyest?
Astrid Aarhus Byrknes, ordfører i Lindås og fylkestingsrepresentant, er enig i at delegasjonen må inneholde begge syn.
Hun sier at denne diskusjonen også er i gang i lokallagene, som skal velge delegater til fylkesårsmøtet.