Handelskrigen har begynt å få følger i Kina
For første gang kommer det tegn på at handelskrigen med USA for alvor har truffet den kinesiske økonomien.
Avisen Wall Street Journal referer til flere kinesiske rapporter som hevder at private kinesiske bedrifters produksjon av biler, maskiner og andre varer ikke lenger var i økning i september måned. Samtidig har antallet eksportordrer falt til det laveste nivået på to år. Produksjonen i flere av de store, statseide bedriftene skal også ha falt.
– Fremgangen på tvers av produksjonssektoren ble svakere i september. Det nedadgående presset på kinesisk økonomi var markant, sa Zhengshen Zhong, økonom hos finansanalysefirmaet CEBM Group i Beijing, til Wall Street Journal.
De nye tallene om oppbremsingen i den kinesiske økonomien kommer fra Caixin Chinas produksjonsindeks, som tar for seg saerlig mindre, private bedrifter, og fra det offisielle produksjonsindekset som for det meste tar for seg de store statlige bedriftene.
USAs president Donald Trump trappet nylig opp handelskrigen da han la en ytterligere straffetoll på kinesiske varer til en verdi av opp mot 1620 milliarder norske kroner.
Kina har svart ved å innføre ekstra toll på amerikanske varer for tilsvarende rundt 485 milliarder norske kroner.
Kina vil lide mer enn USA
Overfor Wall Street Journal vurderer flere økonomer og regjeringsrådgivere at handelskrigens effekt på Kina angivelig vil føre til at Beijing innfører ordninger som skal øke veksten igjen. Som for eksempel en lettere kredittpolitikk og økt offentlig forbruk.
Også andre hefter seg ved at handelskrigen tilsynelatende har begynt å ha virkning i Kina. I avisen South China Morning Post skriver spaltist Cary Huang at Kina vil lide mer enn USA under handelskrigen, blant annet som følge av Kinas «overavhengighet» av handel og amerikansk kjerneteknologi.
Huang peker på at Kina i fjor eksporterte varer til USA for over 4000 milliarder kroner, mens USA på sin side kun solgte varer for omtrent 1050 milliarder kroner til Kina.
Den kinesiske ledelsen har derimot fremhevet at den kinesiske økonomien er så stor og robust at USA ikke kan rokke ved den.
Må bli mer selvforsynt
Likevel er det tegn til nervøsitet under overflaten. I forrige uke kunne den amerikanske avisen New York Times avsløre at den kinesiske ledelsen hadde sendt et direktiv til kinesiske medier, hvor de ble pålagt å vaere tilbakeholden med å rapportere negative økonomiske nyheter.
Utover dette har mange observatører bemerket at Kinas president, Xi Jinping, i forrige uke var på en tredagers rundtur i flere provinser, hvor han blant annet skal ha snakket om viktigheten av at Kina blir mer selvforsynt, og det raskt.
Under et besøk på et landbruk skal Xi Jinping blant annet ha holdt opp en skål med ris i hendene. «Kinesisk ris», sa han, ifølge New York Times, for å understreke behovet for lokale produkter.
– Den store foryngelsen av den kinesiske nasjonen avhenger av vår konkurranseevne. Kun på denne måten kan Kina for alltid forbli uovervinnelig, fortsatte Xi Jinping.
Det fikk Kina-analytikeren Bill Bishop til å skrive en analyse på sin hjemmeside, hvor han hevder at handelskrigen har ført Kina over i defensiven.
– Nå som Xi og hele partisystemet har besluttet at USAs egentlige formål i handelskrigen er å «hindre Kinas oppstigning» begynner vi å se en utrulling av offisielle reaksjoner med selvforsyning som hovedemne, skriver Bill Bishop.
Zhengshen Zhong, økonom hos finansanalysefirmaet CEBM Group i Beijing