Foreldre får slippe dragkampen om barna i rettssalen
Etter at fylkesnemnda begynte å flytte fortvilte foreldre ut av denne rettssalen, er samarbeidet med dem blitt langt bedre.
Luften i rettslokalet er fortsatt stinn og klam etter at de siste foreldrene forlot rommet.
I vitneboksen ligger papirserviettene klare til nestemann som skal forklare seg. Koppene er i plast. Det er tryggest slik når følelsene kan bli for sterke.
Må bruke tvang
Her møter nemlig foreldre som er i ferd med å miste omsorgen for barna sine.
Når barnevernet ønsker å bruke tvang, for eksempel ved å plassere et barn i fosterhjem, er det fylkesnemnda som avgjør om de får medhold.
– Mange av disse barna har helt usedvanlig vanskelige historier bak seg. Å ta riktige avgjørelser er en viktig investering i fremtiden deres, sier Torstein Røed. Han er leder i fylkesnemnda i Hordaland og Sogn og Fjordane.
Nå prøver Røed og de andre nemndlederne å kvitte seg med den strenge stilen som er typisk for rettsmøtene i disse lokalene.
Dropper slips og dress
eI stedet møter foreldre, advokater og barnevernstjenesten til uformelle samtaler rundt et vanlig bord.
Dette kalles samtaleprosess og er foreløpig et prøveprosjekt i fem av landets fylkesnemnder.
– Vi mener at den uformelle dialogen og en nøytral arena letter kommunikasjonen mellom partene. Det kan igjen føre til faerre omsorgsovertakelser, sier Røed.
Som nemndleder i samtaleprosess er en av Torstein Røeds oppgaver å legge til rette for samtale mellom foreldre og barnevern.
Svaert godt mottatt
Som regel spiller advokatene en annen og mer nedtonet rolle her enn i rettslokalet.
Selv dropper Røed slips og dress for å gjøre møtet mindre formelt. Han medgir at det har vaert en overgang plutselig å skulle lede et møte uten den samme faste strukturen som i forhandlingsmøtene.
– I begynnelsen var jeg litt ute av komfortsonen. Den samtalebaserte prosessen gjør at vi må bruke hele registeret vårt som menneske, og vi jobber på en helt annen måte enn før. Men etter å ha fått erfaring og god opplaering i ulike meglingsmetoder, synes jeg det er veldig spennende, sier Røed.
Så langt i år har fylkesnemnda gjennomført 122 samtalemøter og 69 ordinaere forhandlingsmøter. Det blir stadig flere samtalemøter og faerre forhandlingsmøter.
Tilbakemeldingene så langt har vaert svaert gode.
Prosjektet blir for tiden evaluert, og i januar 2019 kommer den endelige rapporten. Torstein Røed føler seg allerede nå sikker på at samtaleprosess er kommet for å bli.
– Det er åpenbart et stort behov for en annen og mykere tilnaerming enn vi har hatt tidligere, sier han.
Midlertidige løsninger
Det er flere mulige utfall av et samtalemøte.
Foreldrene kan innse at de ikke strekker til og godta såkalt forenklet behandling. Da vil nemndleder alene avgjøre saken.
Partene kan også bli enige om en midlertidig løsning.
Dette kan for eksempel inne-