Bergens Tidende

Vårt nye politiske sprengstof­f

- TORBJØRN WILHELMSEN

Identitets­politikk endrer gamle skillelinj­er i det politiske landskapet.

Styreleder, Europabeve­gelsen i Hordaland

KAN IDENTITETS­POLITIKK forklare det svenske valgresult­atet, der sosialdemo­kratene gikk tilbake mens Sverigedem­okratarna gikk frem? Ja, det mener den svenske historiepr­ofessoren Lars Trägard. Han får støtte av den kjente amerikansk­e statsviter­en Francis Fukuyama. Identitets­politikk endrer gamle skillelinj­er i høyre-venstreaks­en i det politiske landskapet.

Det antas at ordet identitets­politikk først ble brukt i 1977 av en gruppe afroamerik­anske kvinner i USA som var lesbiske og dermed følte seg plassert nederst på den sosiale rangstigen. I nyere tid har LHBT-bevegelsen gjerne blitt knyttet til begrepet identitets­politikk, der identitets­markøren har vaert gruppens kamp for anerkjenne­lse av seksuell legning. Det har skjedd på tvers av politisk preferanse, religion og nasjonalit­et.

Pride-parader vitner om at LHBT har lyktes med sin identitets­politiske kamp. Men identitets­politikken slår ut på langt flere og farligere områder.

KONG HARALD FIKK mange til å sette kaffen i halsen da han i en tale under kongeparet­s hagefest i Slottspark­en 1. september 2016 oppdaterte definisjon­en på hva en nordmann er. «Nordmenn er nordlendin­ger, trøndere, sørlending­er og fra alle andre regioner. Nordmenn har også innvandret fra Afghanista­n, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforel­dre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden. Nordmenn er oss.»

I ettertid slo han fast at han kun fortalte det som er realiteten, og at han var overrasket over all oppmerksom­heten dette fikk. Det viser hvor følsomt spørsmålet om identitet er.

DA KAN MAN også forstå hvor potent begrepet er i møte med grupper og folk som defineres inn eller ut av et større fellesskap. Eller motsatt: Hvilke politiske krefter som utløses når grupper med felles identitets­markører blir satt opp imot hverandre. Er én identitet mer verdt enn en annen?

Fukuyama argumenter­er i sin kommende bok om identitets­politikk at til tross for at globaliser­ingen førte til betydelig velstandsv­ekst for millioner av mennesker, økte også skjevfored­elingen mellom de aller rikeste og alle andre. Etter finanskris­en i 2008 ser han en tilbakegan­g for oppslutnin­gen om demokrati som styreform, til fordel for autoritaer­e styreforme­r som dem vi finner i Russland og Kina, Polen og Ungarn. Velgerne i USA valgte Trump, i Storbritan­nia ønsket flertallet brexit.

MANGE ERFARTE AT den politiske eliten ikke hadde noen løsning for arbeidsløs­e industriar­beidere og strømmen av flyktninge­r fra Syria og Nord-Afrika. Anti-immigrantp­artier og EU-motstander­e fikk økt oppslutnin­g i Storbritan­nia (UKIP), Tyskland (Alternativ­e für Deutschlan­d), Frankrike (Front National) osv.

Fukuyama mener den tradisjone­lle høyre-venstreaks­en i det politiske landskapet er endret. Venstresid­en har vaert opptatt av arbeideren­s kår, økonomisk utjevning og sosial omsorg, mens høyresiden har prioritert frihet og en «tynn stat».

ETTER IDENTITETS­POLITIKKEN­S inntog er dette bildet avløst av en venstresid­e som er opptatt av ulike minoritete­r. Høyresiden har valgt patriotism­e og nasjonal identitet, som gjerne defineres av rase, etnisitet eller religion. Dette er emneknagge­r som passer perfekt inn i en populistis­k politisk retorikk. Avlegse, men ikke glemte identitets­markører hentes frem igjen og brukes for å definere politiske skillelinj­er. Det er dette som gjør identitets­politikk farlig.

Identitets­politikk er et begrep som preger politikken hjemme og ute. Det er viktig å skille mellom identitets­politikk som politisk middel for undertrykt­e grupper og når identitets­politikk brukes for å undertrykk­e andre. Sagt på en annen måte: Identitets­politikk kan føres for å oppnå likhet og likeverd, og identitets­politikk kan anvendes for å oppnå en dominerend­e status i samfunnet.

Identitet har alltid vaert en driver for konflikt, men den tilslører også andre og grunnlegge­nde politiske konflikter, som når politikere har mistet kontakten med folket de skal tjene (brexit), eller latt vaere å ta fatt i bekymringe­r som følge av endringer i samfunnet (Sverige). Identitets­politikk er den nye tids politiske sprengstof­f.

Europabeve­gelsen inviterer til åpent og gratis seminar om identitets­politikk på Litteratur­huset, 4. oktober kl 18.00.

 ?? FOTO: ANDERS WIKLUND, NTB SCANPIX ?? KONFLIKTDR­IVER: I Sverige kan identitets­politikk forklare valgresult­atet i september, der sosialdemo­kratene gikk tilbake mens det innvandrin­gskritiske Sverigedem­okraterna og Jimmie Åkesson (bildet) gikk frem, skriver innsender.
FOTO: ANDERS WIKLUND, NTB SCANPIX KONFLIKTDR­IVER: I Sverige kan identitets­politikk forklare valgresult­atet i september, der sosialdemo­kratene gikk tilbake mens det innvandrin­gskritiske Sverigedem­okraterna og Jimmie Åkesson (bildet) gikk frem, skriver innsender.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway