Ekspertenes råd hvis du oppdager feil ved huset
brannfare.
Tirsdag fortalte BT historien om huseierne på Skjoldingsneset som i 14 år har kjempet for å få rettet opp det de mener er en rekke feil og mangler i boligene og på fellesarealene utenfor. Her er ekspertens råd.
– Slike historier finner man mange steder. Det kan bli dyrt hvis man ikke får godkjent huset man har kjøpt. Det er jo den ene huseieren et eksempel på. Han kjøpte hus for 1,85 millioner kroner og har av takstmann fått påvist mangler som beløper seg til 1,2 millioner kroner, sier jurist i Forbrukerrådet, Thomas Iversen.
Iversen er fungerende leder i avdeling for Forbrukerdialog. Forbrukerrådet har siden nyttår mottatt 625 spørsmål om nye boliger, og 465 handler om feil og mangler. Avdelingen gir veiledning om gjeldende rett i forbrukerspørsmål.
– Ved siden av økonomiske kostnader er det også en personlig belastning. Fremtiden blir usikker og man kjenner på det psykiske stresset. Mange vi snakker med forteller at konfliktene går på helsen løs.
Kan nekte å overta huset
Iversen sier at kommunen skal sikre at reglene for nye boliger blir fulgt.
– Utbygger dokumenterer og kommunen godkjenner på bakgrunn av dokumentasjon. Kommunen kan pålegge utbygger å ordne opp der hvor dokumentasjonen mangler.
Gjør ikke utbygger det, så skal ikke ferdigattest utferdiges.
– Manglende ferdigattest eller midlertidig godkjennelse er grunn for å nekte å overta huset. Har du allerede betalt for huset og flyttet inn kan det bli en omstendelig prosess. Mange steder blir det aldri utferdiget ferdigattest. Når fristen for utbedring av feil overskrides, hender det at problemene fortsatt ikke er løst og går ut i evigheten, sier Iversen.
Erstatning i etterkant
Om entreprenør eller selger nekter å utføre arbeidet som skal til for å få huset godkjent innen en rimelig frist, er Forbrukerrådet en av instansene man kan henvende seg til.
– Kommer du ingen vei, kan du få noen andre til å gjøre jobben og kreve erstatning i etterkant. Entreprenøren skal stille sikkerhet for eventuelle krav som oppstår de fem første årene etter overtakelsen. Det er saerlig viktig dersom entreprenøren skulle gå konkurs. Sikkerheten kan stilles i bank eller gjennom garantiselskap, sier Iversen.
Han råder boligkjøperen til å be utbygger om dokumentasjon før en avtale om ny bolig blir undertegnet, og at man ikke betaler entreprenøren før han viser slik dokumentasjon.
Kan bli et stort tap
– Hvis du ikke kommer noen vei med entreprenøren, kan du ta saken inn for Boligtvistnemnda dersom utbygger er medlem i Boligprodusentenes Forening. Er de ikke medlem kan Forbrukerrådet megle i saken, eller du kan gå til Forliksrådet, sier Iversen. Han minner om at huseier ved eventuelt salg må oppgi at ferdigattest mangler eller kun midlertidig brukstillatelse foreligger.
– Hvis du ikke gjør det, så risikerer du å få et krav fra kjøper i ettertid, slik tilfellet også er i saken fra Øygarden. Enden på visen kan vaere at du taper store pengesummer.
Lovendring på gang
Iversen har tidligere vaert nemndmedlem i Boligtvistnemnda og Finansklagenemndas avdeling for eierskifte, og kjenner problematikken rundt boligsalg godt.
– Vår erfaring er at den såkalte avhendingsloven ikke bidrar veldig til å senke konfliktnivået mellom involverte i en boligkonflikt. Regjeringen er i gang med et arbeid for å foreslå en lovendring på området. På den måten vil vi forhåpentlig få et bedre konflikthåndteringsverktøy, noe som vil kunne gi større trygghet for både selger og kjøper, sier Iversen.
– Er det grunnlag for å si at det er flere konflikter mellom selger eller utbygger og boligkjøper enn tidligere?
– Tallet på saker er noenlunde stabilt fra år til år. Det er ikke grunnlag for å si at byggebransjen er blitt mindre flinke til å oppfylle sine forpliktelser.
Thomas Iversen, jurist i Forbrukerrådet