Grenseoverskridende, konfronterende hiphop
Platen «Døden lever lengst» er et karrierehøydepunkt som beveger seg mellom barnlig glede og dystopi.
skarpe stikk; ordene er til å ta og føle på.
PÅ SETT OG VIS ligger det musikalske universet på «Døden lever lengst» tett på klubbmusikken; når man hører «Camp Locust», «Inntrykk» eller «Rust», dukker artister som Jlin, Oneohtrix Point Never og Tim Hecker opp. Hecker arbeider nettopp med den samme vekselvise følelsen av angst og rytme side om side – i en helt annen sjanger.
Men det er ikke bare eksistensialisme og elendighet å finne på «Døden lever lengst». Onge $ushimane, aka Emir, besitter en kvalitet få klarer å matche. Han kan bevege seg sømløst fra en naermest barnlig glede til blodig alvor. Nettopp denne barnligheten blir helt uimotståelig når han synger «Zoom, zoom, zoom» i kor med sampelen som åpner låten. Det er en øvelse i å bruke ordenes fart og trykk til å bygge rytme. Resultatet er hypnotisk og mektig.
EN AV DE STØRSTE overraskelsene på platen er den silkemyke «Skyller ned» med Charlie Skien, og kommer som en nødvendig sonisk pause i kjernen av platen. $ushimane crooner seg gjennom den mesterlig oppbygde låten på en måte som gjør ham til en kandidat til Norges Drake, uten at noe av dette egentlig kjennetegner ham som artist. Det er også første gang Kobe gjør et rolig vers.
Et annet høydepunkt er publikumsfrieriet «Overtenning», en rytmebombe som er umulig å riste av seg med det første. Her utfyller de to rapperne hverandre perfekt, og det blir tydelig at de kjenner hverandre ut og inn.
SUSHI X KOBE LAGER noe av den mest grenseoverskridende, konfronterende hiphopen i Norden i dag – det er det ingen tvil om. Her finnes det ingen kompromisser.