Nytt blikk på «gutteturen»
Joshua French og Tjostolv Moland var kanskje ikke så naive likevel.
fra French sin advokat, som påstår at han har misbrukt fortrolig informasjon.
Uttalelser fra Frenchs advokat, blant annet på NRK, bekrefter at intervjuer med French og Moland i «Kongonotatene» er autentiske.
I tillegg til samtalene som gjengis, inneholder boken en skjønnlitteraer rammefortelling.
Den handler om en forfatter som drar til Kongo for å samle materiale til et filmmanus. Under oppholdet utvikler han gradvis en paranoia som slår ut i full blomst i det han returnerer til Norge.
LITTERAERT SETT fremstår forfatterens endring fra nysgjerrig kar til en mistenksom og paranoid type, lett påklistret og konstruert.
Ser man det derimot i sammenheng med at Frobenius ønsker at romanen skal vaere et kritisk korrektiv til filmens fremstilling av Kongo-saken, så fungerer rammefortellingen om endret sinnstilstand etter hensikten.
FROBENIUS TILBRAKTE 20 dager i Kongo høsten 2013, og boken gjengir samtaler og intervjuer med Moland og French.
I intervjuene fremstår French og Moland som erfarne leiesoldater, som vet å vaere forsiktige med hva de sier. French uttrykker også forakt for svakhet og overfor «feministstaten» Norge.
Noen av uttalelsene han kommer med likner standpunkter fra ytterste høyre. Her møter vi langt fra to naive nordmenn som har rotet seg vekk på guttetur.
BOKEN TAR OPP tråden med endring i sinnstilstander i «faktadelen». Det kommer frem at Moland led av hjernemalaria, og at Joshua French til tider led av paranoide vrangforestillinger. Blant annet at han mistenkte at maten i fengselet var forgiftet.
«Kongonotatene» sår tvil om sannhetsgehalten i historien Moland og French har fortalt, og gjør sinnstilstander som paranoia, frykt og mistenksomhet til sentrale ingredienser i saken.
Her står ord mot ord. Leseren må selv trekke sine slutninger.