Systemet er ikkje berekraftig
Gruppeleder for Arbeiderpartiet i fylkestinget skal både redusera trafikkveksten for å betra miljøet, og auka trafikkveksten for å finansiera store nye vegprosjekt.
I den vedtekne nasjonale transportplanen (NTP) for dei neste 12 åra er bidraget til store vegprosjekt finansiert med bompengar med netto 131 milliardar kroner. Men for vegprosjekt som er under bygging, vedteke på Stortinget og planlagt av regjeringa, er bompengeandelen på 280 milliardar, ifølgje bladet Motor. Altså meir enn det dobbelte av det som er omtala i NTP.
Årsaka til skilnaden er at regjeringa ikkje har gjort eit samla oversyn over eksisterande og nye bomprosjekt.
I HORDALAND ER DET bompengeinnkrevjing i 11 prosjekt (tal frå bompengeselskapet Ferde). I naer framtid kjem det i tillegg tre nye prosjekt pluss ny Bypakke Bergen, og det er under planlegging minst sju nye prosjekt i NTP-perioden fram mot 2029.
Dei fleste pendlarane til og frå Bergen må gjennom to kanskje tre innkrevjingspunkt, og det er ingen samordning av desse pakkane, ein må betala i alle. Mange vil få daglege kostnader på 100–150 kroner. DEN SAMLA INNBETALINGA av bompengar skal auka kraftig i åra som kjem. Om kort tid vil bomselskapet Ferde ha lån på rundt 50 milliardar kroner, og summen vil auka i takt med nye utbyggingsprosjekt. Fylkeskommunane må gje lånegaranti for bompengelåna. Med ein varsla renteauke, aukande kostnadsvekst på nye vegprosjekt og nedgang i trafikkgrunnlaget vil det vera uråd å gje slike garantiansvar i framtida.
Det er ingen tvil om at regjeringa og stortingsfleirtalet sine tiltak for å strupa biltrafikken i og omkring dei store byane kjem til å få enda større effekt i åra som kjem. Med nye soner for kollektivreiser, der ein betalar 37 kroner frå alle kommunesentera og fleirtalet av kommunane rundt Bergen (enda lågare med rabattkort), vil langt fleire reisa kollektivt i åra som kjem.
DET ER PÅ høg tid å sjå naerare på dei langsiktige konsekvensane dette vil få for framtidig bompengefinansieringa av nye vegprosjekt. Slik utviklinga er no, er ikkje ordningane berekraftige verken for miljøet eller for finansieringa av planlagde prosjekt.