Isdalskvinnen
En uidentifisert kvinne ble funnet død ved en avsidesliggende sti i Isdalen 29. november 1970 av en professor og hans to døtre.
Kvinneliket var utbrent og avkledd. Obduksjonen viste at kvinnen hadde fått et slag i halsregionen og hadde inntatt flere sovetabletter før døden inntraff.
Mysteriet utviklet seg til å bli en av de meste omfattende kriminalsakene i bergenspolitiets historie. Politiet konkluderte med at det var selvmord. I ettertid har flere lagt frem hypoteser om at hun ble drept.
Saken er nå foreldet. Isdalskvinnen ligger begravet i en anonym grav på Møllendal.
NRK Hordaland laget i 2016 en miniserie med ti korte episoder kalt «Gåten i Isdalen».
BBC World Service og NRK lanserte i 2018 en podkastserie om saken kalt «Death in Ice Valley».
– Det er en sterk bergenshistorie her, men vi skal fylle 50 minutter pr. episode, så flere liv og hendelser vil skildres parallelt. Blant annet blir politiarbeidet og de ulike etterforskerne en viktig del. Handling legges også til forskjellige tiår og tidsrom, sier produsenten.
– Må inn i fiksjonens verden
«Isdal Woman», som er arbeidstittelen, bygger på flere kilder – den reelle etterforskningen, virkelige hendelser, diverse artikler og bøker.
Tore Oslands skjønnlitteraere bok fra 2002, «Isdalskvinnen: Operasjon Isotopsy», blir en av inspirasjonene for serien. I så fall går en vekk fra selvmordsteorien, som var den dødsårsaken politiet opprinnelig konkluderte med.
Osland, som også var med på samlingen på Voss, skrev en bok som også handler om «spionasje, om ubåter, Haakonsvern, Sovjetunionen, USA og flere andre land», skal en tro BTs anmelder i 2002.
– Tore er jo sønnen til Harald Osland, som var etterforskningslederen på saken. Noen av farens teorier dras inn i historien vår. Men det er klart at vi må inn i fiksjonens verden. I de fleste situasjoner vet vi jo ikke hva som ble sagt eller gjort, sier Einarsson.
Stavangerforfatteren Dennis Aske kom i vår med boken «Kvinnen i Isdalen». Der la han frem flere nye teorier, blant annet at det var åpenbart at Isdalskvinnen var prostituert, ikke spion, som antydet av andre.
Produsenten har ikke mye tro på prostitusjonssporet.
– Vår rådgiver og medspiller i Bergen, Cathrine Løvaas, har undersøkt denne prostitusjonsteorien nøye. Det finnes ingen bevis. Det eneste som koblet henne til sexindustri var en fyrstikkeske med logo fra Beate Uhse. At en kvinne hadde undertøy, foretok reiser eller bodde på hotell, er ikke god argumentasjon for teorien, mener Einarsson.
Løvaas er masterstudent i historie og engasjert i saken om Isdalskvinnen. Den norske journalisten og historikeren Bjørn Westlie er også koblet på.
I mitt hode er det realistisk med opptak i 2020. Sigurjon Einarsson
– Opptak i 2020
Produsentene har store ambisjoner, og tror derfor budsjettet fort vil havne i 100-millionersklassen, uten at detaljene er klare ennå.
Finansieringen er ikke på plass, men Einarsson sier de aldri hadde satt i gang dette apparatet hvis det ikke var gitt signaler om finansiell medvirkning fra kilder i inn- og utland.
– I mitt hode er det realistisk med opptak i 2020. Da er det jo også 50 år siden Isdalskvinnen ble funnet. Vi har med oss toppfolk i alle ledd, med velkjente norske og utenlandske skuespillere i sentrale roller. Jeg er optimist.