Digitalt utenforskap
Over 400.000 mennesker føler seg utenfor på grunn av teknologiutviklingen, mange av dem er eldre, ifølge SSB.
I 2018 er det bare fire prosent av den norske befolkningen som aldri bruker internett, men hele 65 prosent av alle nordmenn skulle gjerne vaert flinkere digitalt.
Seniornett har lokalforeninger over hele landet, hvor det foregår veiledning, kurs og opplaering.
Regjeringen har nå etablert Digihjelpen.no, der kommuner kan få råd til hvordan hjelpe sine innbyggere med teknologi. Tallet er nede i fire prosent av befolkningen, oppgir SSB.
Likevel opplever mange nordmenn at de ikke henger med i den teknologiske utviklingen.
– Hvis du er i jobb, blir stadig flere oppgaver digitale, og du laerer mens du jobber. Men det gjør også at kløften mellom dem som står i og utenfor arbeidslivet øker. De på utsiden blir raskt hengende etter fordi utviklingen går så fort, sier Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge.
Og det mangler ikke på advarsler til dem som står utenfor:
– Den digitale hverdagen har kommet for å bli, det må alle forstå. Det nytter ikke for den eldre befolkningen å si at vi ikke vil vaere med på det, sa generalsekretaer Knut Chr. Høvik i Senior Norge til Aftenposten i januar i år.
Har 30 TV-kanaler
Jens Veberg holder seg orientert med avislesing, 30 TV-kanaler og radiolytting. En diger flatskjerm har hedersplassen ved godstolen.
Gården bestefaren bygget, naermest klorer seg fast under fjellet. I stuen henger farfarens diplom for nyrydningsarbeidet. Dypt der nede glitrer Sognefjorden.
– Jeg trasket etter far min helt siden jeg kom ut av vuggen, sier han og viser vei inn i fjøset.
Lukten av nytt treverk i sauebingene viser at Veberg er klar til å ta imot 30 søyer til vinterfôring. Gode naboer har nedlagt atskillige dugnadstimer for å oppgradere den gamle fjøsbygningen.
– Jeg måtte gjøre noe, ellers hadde fjøset falt sammen.
En vinter til har han tenkt å holde på med sauehold. Men det fysiske arbeidet på gården tynger. Helsen er ikke lenger så god, og dessuten er han jo pensjonist. Men å flytte fra gården?
– Det må jeg nok tenke litt på, sier den barnløse sauebonden.
Får kolonivarer levert
Hver 14. dag reiser Veberg med servicebuss inn til kommunesenteret Gaupne.
– Den kjører rundt hele fjorden for 60 kroner. Da har jeg fire timer til å handle og prate, sier Veberg, som også benytter anledningen til å oppsøke offentlige kontorer og banken.
– Så drikker jeg kaffe med kjente, før bussen kjører tilbake, forklarer han.
Selv kjører han bare traktor på gårdsveien. Men han føler seg ikke isolert. Varer bestiller han på telefon, og handelsmannen i Luster leverer dem inn på kjøkkenbenken hver fredag kveld.
Tidligere fikk postmannen også med seg håndskrevne leserbrev til lokalavisen. Veberg
Postbilen er livsnerven for Jens Veberg på gården i Sognefjorden.
Jens Veberg liker å skrive brev og postkort.
mener mangt både om rovdyrpolitikk og annet som berører saueavlsnaeringen, men nå nøyer han seg med å snakke om det.
Legge teppe over TV-en
Den vanligste begrunnelsen for ikke å bruke internett, er den som Veberg oppgir, at man ikke ønsker det.
DNB måtte tidligere i år gi opp å få alle sine kunder over på nettbank. Til sammen har litt over 189.000 nordmenn reservert seg mot digital kommunikasjon fra det offentlige. Omtrent halvparten av disse er over 70 år.
– Når gamle folk gjør noe, blir det ofte forklart med alder. Men eldre menneskers begrunnelser for ikke å bruke digitale medier er ganske like som de yngres. Man bør ta det de sier på alvor, sier professor ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo (UiO), Trine Syvertsen.
Hun har blant annet skrevet bok om mediemotstand.
– Hvert nye medium er blitt møtt med en kombinasjon av optimisme og kritikk. Det er ofte de samme argumentene som går igjen, enten det er telefon, bøker, TV, eller kino: At det nye mediet virker fordummende, at det forstyrrer, bringer umoralsk innhold, virker helseskadelig eller at det ødelegger fellesskap og hindrer «ekte» kommunikasjon ansikt til ansikt, sier Syvertsen.
Saerlig det siste er smarttelefoner og sosiale medier ofte blitt beskyldt for, men det var ikke så annerledes den gangen fjernsynet kom inn i de tusen hjem. På samme måte som vi i dag prøver å skape mobilfrie soner eller boikotte Facebook, bredte anti-TV-bevegelsen seg saerlig i USA på 1990-tallet.
Å legge et teppe over TV-en
var nok likevel lettere enn å skru av mobilen en uke i dag.
– Internett er jo mye vanskeligere å komme unna. Før hadde man frisoner for eksempel på hytten eller fjellet, men det går ikke med smarttelefoner.
Når slaktebilen kommer
– Korriiii-korriiii! bonden.
– Baeaeaeaeae! Sauebjellene nedenfor huset.
Når sauene hører matfars stemme, får de fart på seg. Brekende sauer løper oppover mot huset. Etter sommeren på fjellbeite har mange sauer trukket ned mot gården, lykkelig uvitende om at flokken på 50 sauer og lam skal reduseres til 30. Akkurat det liker ikke Veberg å tenke så mye på. Når slaktebilen kommer til gårds om høsten, tar bonden seg en tur bak huset.
– Jeg ble låst inn på kjøkkenet da de skulle slakte. Orker ikke å se at de går inn i lastebilen. Det er tungt, medgir han.
Brev til Luster
lokker
klinger Han fører nøye regnskap over sauenes liv. Med sirlig håndskrift fører han dagbok over den enkelte sau. Antall fødte lam, når de blir sluppet på beite og når de hentes inn.
Ordensmannen har aldri skrevet på maskin og har vakker håndskrift. Han liker godt å skrive, enten det har vaert leserbrev til avisen eller regnskap over gårdsdriften. Alt er sirlig nedskrevet.
Sist han var inne i kommunesenteret i Gaupne, kjøpte han et vakkert postkort.
Det skal en kjaer venninne i Luster få.
– Men det tar vel 14 dager før det kommer frem.