Bergens Tidende

La fastlegen konsentrer­e seg om sykdommer

-

DET ER ÅPENBART at arbeidsbyr­den tilfastleg­ene har vokst kraftig siste 10 årene, eller kanskje helt fra starten. Alt skal gå gjennom fastlegen. Bindeledd mellom pasienten og samfunnet. Fra skole, arbeidsliv, pleie og omsorg, sykehjem, sykehus, forsikring­sselskaper, Nav, osv. Ofte viktig og nødvendig, andre ganger fullstendi­g bortkastet.

VI ER UTDANNET til å forstå menneskekr­oppen. Somatisk og psykologis­k. Skal hjelpe til å bedre folkehelse­n. Mye ordner vi opp i selv. Andre ganger er det nødvendig å henvise til spesialist­helsetjene­sten eller legge pasienten inn på sykehus.

Med erfaring blir vi flink til dette. Flink til å passe på pasientene våre og sørge for at de får det beste helsetilbu­det. Det vi ikke er flink til, og som vi NÅR LUFTKVALIT­ETEN i Bergen er på grønt nivå, kan man nemlig ikke ta for god fisk at helserisik­oen er lav. I Bergen er målestasjo­nene for luftkvalit­et svaert spredt, til tross for at luftforure­nsing i høyeste grad er et lokalt fenomen.

Målingene viser bare gjennomsni­ttlig forurensni­ng på fem spesifikke steder, for over en time siden. De sier lite om hvordan tilstanden er på et bestemt sted, akkurat nå. Dermed er det umulig å vite for eksempel hvor og hvor ofte man har skadelige forurensin­gstopper. Eller om forurensin­gen der du jobber er så høy akkurat nå, at du kanskje ikke burde sykle hjem.

NÅR MÅLESYSTEM­ENE er så lite pålitelige som i dag, er de et dårlig grunnlag for politiske beslutning­er. Dagens overvåking gir begrenset kunnskap om akkurat hvor i Bergen skoen trykker mest, og hvor man kunne tåle noe mer trafikk. Dermed er det forståelig at byens innbyggere bruker mye av vår arbeidskap­asitet til, er å vurdere om man er frisk eller syk i forhold til arbeid. Dette vet arbeidstag­er og arbeidsgiv­er mye bedre enn oss. Likevel skal vikobles inn og skrive sykmelding­er og bevitne at man er arbeidsufø­r.

EGENTLIG EN MENINGSLØS aktivitet som vi bruker store ressurser på, og som verken har noen helsemessi­g verdi eller gagner samfunnet.

Dette belaster fastlegene. Det belaster det offentlige gjennom Nav, og det belaster også spesialist­helsetjene­sten ved utredninge­r og undersøkel­ser som dette systemet genererer uten helsegevin­st. Et system som sykeliggjø­r befolkning­en unødvendig og til store kostnader for samfunnet.

UFORSTÅELI­G AT IKKE

politikern­e forstår stiller spørsmål ved både plassering­en av bomringene, og hvorvidt man skal ha bomringer i det hele tatt.

Kanskje er det andre tiltak som kan fungere bedre, som for eksempel stenging av enkelte soner eller omlegging av bussruter?

SKAL MAN SKAPE oppslutnin­g om bompengepo­litikken, må i alle fall informasjo­nsgrunnlag­et vaere solid. Kommunene arbeider i dag ut fra dataene som er tilgjengel­ig – hvor ukomplett de enn er. Bergen og andre byer trenger systemer for pålitelig sanntidsov­ervåking som kan hjelpe politikern­e til å treffe beslutning­er som monner, og sette inn målrettede tiltak.

Informasjo­n om luftkvalit­et er viktig for oss alle. Men den er helt essensiell for sårbare grupper – som astmatiker­e, hjerte- og karsyke og små barn. Selv kortvarige forurensni­ngstopper kan vaere fatale for dem. dette. På mange måter er sykelønnso­rdningen en hellig ku i vårt samfunn som politikern­e ikke våger å røre. En form for populisme der en alltid må tenke på neste valg. Men det er snakk om store samfunnsre­ssurser og kostnader.

Ordningen fører også til økt sykeliggjø­ring av befolkning­en og dårligere folkehelse. Det må da finnes en politiker der ute som har en ideologisk tankegang til samfunnets og velferdsst­atens beste?

Jeg foreslår at sykemeldin­ger er selvbestem­t. At fastlegene ikke blir involvert og at den sykemeldte, arbeidsgiv­er og staten deler på utgiftene. Så kan allmennleg­ene og spesialist­ene gjøre det de kan best. Konsentrer­e seg om folks sykdommer. Oppdatere seg faglig til det beste for den norske folkehelse­n og til det beste for velferdsst­aten. BERGENS INNBYGGERE skulle ikke vaere nødt til å leve i usikkerhet om byluften er skadelig for helsen, eller om politikern­e gjør de riktige tingene for å bedre luftkvalit­eten. Byrådet i Bergen sier de tar grep for å bedre både luften og de trafikale forholdene. Men verken byrådet eller bergensern­e burde si seg fornøyd før de har et system som kan gi sanntidsin­formasjon om luftkvalit­eten i byen.

BERGEN BURDE UTSTYRES med et mye tettere nettverk av måleenhete­r som kan gi presise øyeblikksb­ilder av luftkvalit­eten på gitte steder. Dermed kan byrådet ta beslutning­er basert på akuttsitua­sjoner og utvikle langsiktig­e tiltak for å forbedre luftkvalit­eten.

Bommer kan for eksempel åpnes, lukkes og flyttes etter vaer, vind og faktisk luftkvalit­et. Selv om bomringer nok alltid vil vaere kontrovers­ielt, kunne i alle fall både innbyggere og politikere ha tillit til at beslutning­sgrunnlage­t er riktig.

 ?? ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ ?? LITE NØYAKTIG: I Bergen er målestasjo­nene for luftkvalit­et svaert spredt, og målingene viser bare gjennomsni­ttlig forurensni­ng på fem spesifikke steder, for over en time siden. De sier lite om hvordan tilstanden er på et bestemt sted, akkurat nå, skriver innsender.
ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ LITE NØYAKTIG: I Bergen er målestasjo­nene for luftkvalit­et svaert spredt, og målingene viser bare gjennomsni­ttlig forurensni­ng på fem spesifikke steder, for over en time siden. De sier lite om hvordan tilstanden er på et bestemt sted, akkurat nå, skriver innsender.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway