Like før moren til Tina døde, inngikk de en avtale. Nå er hun i ferd med å innfri den.
Latteren runger i Kreftforeningens lokale. Men her kan Tina Grantveit Hjortland (16) og de andre deltakerne også gråte.
Stolleken går! Høye hyl og mye latter. Midt i en sirkel er Tina Grantveit Hjortland ivrig til stede i leken. Dette har hun gjort før.
Tre år etter at hun mistet moren, er Tina er blitt en slags storesøster på Kreftforeningens barneklubb.
«Treffpunkt er for sånne som deg. Noen som forstår hvordan du har det. At du er trist. Eller glad. Sur og sint, kanskje? Ingen av delene, egentlig. Eller alt på en gang?» heter det i informasjonsbrosjyren om tilbudet i Strandgaten. Det er for barn og ungdommer mellom 6 og 16 år med noen naere som er alvorlig syk eller død.
Annenhver tirsdag møtes de til samtaler og lek, mat og spill. Og deler det de ønsker å dele.
Før klubben begynner denne tirsdagen, omringes Tina av små fans, og deler ut klemmer og high fives. Hun er 16 år og snart for gammel til dette tilbudet. Men hun gleder seg hver gang hun skal på Treffpunkt og håper å få fortsette som frivillig, slik andre har gjort før henne.
– Det varmer at andre trenger meg her. Treffpunkt er blitt som en familie, og det har vaert veldig bra for meg, sier Tina.
Aggressiv lungekreft
Tina elsker dyr og bestemte tidlig at hun ville jobbe med hunder. Før moren døde avtalte de at Tina skulle jobbe mot et mål: hun skulle bli hundefører i politiet eller tollvesenet. I august begynte hun på naturbrukslinjen på Stend videregående skole som et ledd i denne avtalen.
Tina forteller at moren var