Norsk valg om åpen publisering kan gi jubel i Kina
For kinesiske forskere blir det fra 2020 av enklere å få publisert forskningen sin i internasjonale prestisjetidsskrifter. Årsak: Norge og flere andre land vil velge tidsskriftene vekk.
Norge og ti andre europeiske land har gått sammen om den såkalte plan S. Den medfører at all offentlig finansiert forskning fra disse landene må publiseres åpent fra 2020.
Prestisjetunge forskningstidsskrifter som Nature, Science og The Lancet er i dag lukkede – det er bare ansatte ved institusjoner som betaler dyre abonnementer, som får lese artiklene.
Kristian Gundersen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo, har uttalt at endringen er «for dramatisk, for rask og for lite gjennomtenkt». Også Glenn-Peter Saetre, professor i evolusjonsbiologi samme sted, er kritisk.
Forskeren, som selv har publisert mange forskningsartikler i samarbeid med utenlandske kolleger, mener plan S vil gjøre norske forskere mindre synlige.
– Vi vil ikke vaere med i de store internasjonale debattene. Det er bare noen europeiske land som har vedtatt plan S. Tunge aktører som USA står utenfor. Det er også flere europeiske land som delvis eller helt står utenfor. For eksempel vil Vetenskapsrådet i Sverige ikke pålegge forskerne sine en slik policy, påpeker Saetre.
– Jeg håper egentlig at beslutningen gjøres om. Jeg tror ikke det vil vaere bra for norsk forskning i det hele tatt, legger han til.
Glede over lettere tilgang
I Kina vekker imidlertid beslutningen oppsikt med positivt fortegn, ettersom lavere publiseringstrykk fra land som har tilsluttet seg plan S innebaerer større publiseringsmuligheter.
En kinesisk artikkel om plan S er blitt publisert på det populaere sosiale mediet WeChat, hvor den er lest over 100.000 ganger, og saken kommenteres ivrig.
Kommentaren som i diskusjonsfeltet har fått flest tomler opp, stiller følgende retoriske spørsmål: «Betyr dette at vi kinesere får langt større mulighet til å publisere i Science, Nature og Cell? Ved mange kinesiske universiteter innebaerer en publisering i disse tidsskriftene en belønning på en million yuan (omtrent en million norske kroner journ.anm.) .»
Artikkelforfatteren svarer: «Gratulerer, du har forstått enda et poeng.»
– Skadelig for yngre forskere
Professor Saetre mener plan S kan medføre at forskere i starten av karrieren vil slite med å nå opp internasjonalt.
– Det kan vaere skadelig for yngre forskere. Når andre internasjonale konkurrenter publiserer i prestisjetidsskrifter, og du bare kan slå i bordet med mer eller mindre obskure open accesspublikasjoner, kan du fort bli silt ut, mener Saetre.
Han tror også norske forskere kan få problemer med internasjonalt forskningssamarbeid.
– Det kommer an på hvor strengt plan S implementeres. Det vil vaere lite attraktivt for en amerikansk forsker at for eksempel PLOS Biology er beste alternativ for publisering av samarbeidet. Det er en god open access-journal, men den er flere hakk under Nature og Science i anseelse.
– Har du noen tro på at plan S får de store forlagene som Elsevier, Wiley og Springer til å endre publiseringsmodellen sin og gjøre prestisjetidsskriftene åpne?
– Jeg tviler på det. De kan leve godt av det store flertallet av forskere som står utenfor plan S. Jeg har forståelse for at utgangspunktet er et forsøk på å bryte ned dominansen de store forlagene har fått i akademia. De profitterer noe enormt på forskningsaktivitet.
– Jeg tror intensjonene bak plan S er gode, men at konsekvensene for forskningsmiljøer ikke er godt nok gjennomtenkt, sier han også.
Håper forlagene vil åpne
John-Arne Røttingen er administrerende direktør i Norges forskningsråd. Han svarer i en e-post slik på Saetres bekymringer:
«Forskningsrådene i den europeiske koalisjonen har forpliktet seg til å bidra til å etablere åpne kanaler av høy kvalitet på felter hvor slike ikke finnes i dag. Med de nye kravene er målet at forlagene vil se seg tjent med å endre publiseringsmodellen og åpne tidsskriftene som i dag er lukket. Åpen tilgang vil gi mer synlighet fordi alle har tilgang til å lese artiklene.» Han skriver også:
«Så lenge kvaliteten på forskningen er høy og forskningsmiljøene er gode, vil det alltid vaere mulig å skaffe seg samarbeidspartnere internasjonalt. Vi må ikke se oss blinde på publiseringskanalenes prestisje.»
– Er det rimelig å anta at plan S vil medføre at forskere fra land som ikke er med, vil få økt innpass i de lukkede prestisjejournalene?
«Vårt mål er at forlagene vil åpne også tidsskrifter som Nature, Science og Cell. Hovedpoenget for oss er at forskningsresultatene fra offentlig finansiert forskning blir tilgjengelige for alle, og ikke er gjemt bak betalingsmurer. I dag er det mange både innenfor og utenfor forskersamfunnet som ikke har tilgang til artiklene fordi abonnementene på tidsskriftene er for dyre.»