Takk for maten, tanken var i alle fall god
SFO har fått så mange oppgaver at mange ansatte og ledere blir motløse.
Skoleleder forbundet
SE FOR DEG følgende situasjon: Du driver kantinen i rådhuset. Hver dag sørger du og dine ansatte for at byens folkevalgte og byråkrater får kjøpt god og naeringsrik mat til en rimelig penge. Det er vedtatt at prisene skal vaere lave, slik at flest mulig kan benytte seg av tilbudet. Økonomien i kantinen er derfor stram, men det går akkurat rundt.
En dag blir det vedtatt at dere, for å heve kvaliteten på kantinen, ikke lenger bare skal lage og servere mat. Dere skal også ha ulike kulturtilbud for kundene, ha små treningsøkter for dem, og tilby kurs i koding både for kundene og deres venner – uansett om vennene spiser hos dere eller ikke. Dere må løse oppgaven innenfor gjeldende økonomisk ramme uten å øke prisene eller ansette flere. Hvert år vil du som leder bli målt på om kantinen løser alle disse oppgavene etter intensjonene.
EKSEMPELET ER oppkonstruert og virker kanskje søkt. Men dette minner om den virkelighet mange skolefritidsordninger (SFO) i Bergen nå opplever. SFO som obligatorisk tilbud ble innført i 1998. Det lå fra starten få føringer på rammene for ordningen, både når det gjaldt innhold, lokaler og kompetanse hos de ansatte. Dette førte til at enkelte SFO startet opp i lokaler bygget for formålet, andre i hastig ombygde bomberom.
På innholdssiden ble forskjellene minst like store. Noen tilbød en løst organisert oppholdsplass, andre et mangfold av aktiviteter. Noen steder måtte barna ha med matpakke, andre fikk servert varme måltider.
NÅR NY RAMMEPLAN for SFO i Bergen kommune ble vedtatt forrige skoleår, var et viktig mål å redusere forskjellene i kvalitet. Uansett hvor i byen barn går på SFO, skal tilbudet vaere tilnaermet likt. Alle SFO skal tilby et minimum av aktiviteter innenfor et utvalg områder, og alle SFO skal tilby «et enkelt smøremåltid».
Planen er ambisiøs og konkretiserer aktiviteter for det enkelte område. Innen fysisk aktivitet skal det for eksempel både vaere rom for fri lek, utprøving av ulike idretter og friluftsliv i naerområdet til skolen.
BYSTYRET HAR VEDTATT at tilbudet om kurs i koding ikke bare skal gjelde SFO-barna, men alle elever som går på tredje klassetrinn. De SFO-ansatte får da også ansvar for barna som ikke går på SFO.
Skolelederforbundet Bergen er glad for at det er kommet en rammeplan som både setter retning for hva innholdet i SFO skal vaere, og som fører til et mer likeverdig tilbud til barna. Planen oppleves som et etterlengtet løft for SFO.
VI ETTERLYSER DERIMOT en sammenheng mellom ambisjonsnivået planen innebaerer og de faktiske rammer våre medlemmer driver SFO under.
Antallet ansatte på den enkelte SFO bestemmes av en bemanningsnøkkel der antall barn i SFO gir et visst antall ansatte. Bemanningsnøkkelen vi bruker, ble utarbeidet for en SFO med helt andre føringer på innhold og kvalitet enn dagens SFO.
Når det for eksempel innføres obligatorisk smøremåltid på SFO, krever dette at noen planlegger, bestiller mat, forbereder, gjennomfører og tar etterarbeid etter måltidet.
EN MIDDELS SFO i Bergen har anslagsvis 100–150 barn, så det er altså et godt stykke arbeid å sørge for at alle får god og naeringsrik mat. For mange SFO var innføringen av smøremåltid noe helt nytt. Noen oppgaver, for eksempel å drive en formingsaktivitet, må kuttes for å organisere måltid i stedet.
Når det i tillegg er lagt en lang rekke andre føringer på hvilket innhold SFO skal tilby, opplever vi nå at mange SFO-ansatte og ledere blir motløse. De vil så gjerne gjøre det planen sier, men opplever at det er få ansatte til å kunne gjennomføre alle aktivitetene. De rekker ikke over alt.
RAMMEPLANEN HAR de beste intensjoner. Skolelederforbundet støtter tanken om både flere aktiviteter, smøremåltid og koding for alle. Våre medlemmer ønsker å drive gode SFO, i tråd med intensjonene. Men intensjonene må følges opp med rammer som gjør at vi har mulighet for å lykkes. Vi har dyktige og motiverte medarbeidere i SFO, la oss få rammer som gjør at vi kan ta vare på dem.