Ville gitt ut «Sataniske vers» også i dag
Skuddene mot Mads Nygaards far og davaerende Aschehougforlegger William Nygaard i 1993 gjorde et voldsomt inntrykk i Norge.
– Vi i Aschehoug forlag ville utgitt boken i dag også. Vi kan ikke la frykt for konsekvenser styre redaksjonelle avgjørelser, sier forlegger og konsernsjef Mads Nygaard i Aschehoug.
Nygaard ble den tredje enkeltpersonen i verden som ble offer for et attentat på grunn av sin forbindelse til boken «Sataniske vers»av Salman Rushdie.
Mads Nygaard tror ytringsfriheten er mer presset i dag enn da boken ble utgitt i Norge i 1989. Han er likevel ikke i tvil om Aschehoug ville gitt den ut igjen.
Karikaturtegninger
Forleggere har siden attentatet mot Nygaard vaert vitne til striden som oppsto da den danske avisen Jyllands-Posten i 2005 publiserte karikaturtegninger av profeten Muhammed. Flere steder i verden reagerte folk med voldshandlinger.
Som redaktør i den kristne avisen Magazinet trykket Vebjørn Selbekk i januar 2006 en faksimile av de danske Muhammedkarikaturene i sin avis. I ettertid har han levd med tidvis omfattende sikkerhetstiltak rundt seg.
I 2015 ble tolv journalister i Charlie Hebdo skutt og drept i et terrorangrep knyttet til ukeavisens publisering av Muhammedkarikaturer.
Salman Rushdie, forfatteren av «Sataniske vers», har selv sagt i et intervju at det ville vaert vanskelig å gi ut en slik bok i dag på grunn av et klima preget av frykt.
– Mindre naive enn før
Nygaard tror de redaksjonelle vurderingene som ble gjort i 1989 er lik vurderingene som ville blitt gjort i dag.
– Litteratur skal utfordre, krysse grenser og bryte med det konforme og etablerte. Den oppgaven må man som forlegger vaere bevisst, og ikke la frykt for konsekvenser styre redaksjonelle avgjørelser, sier Nygaard.
Elizabeth Sellevold, forlagssjef i Vigmostad & Bjørke, mener forlagsbransjen i dag er mindre naiv og at den har helt andre krav til utgivelser enn i 1993. For eksempel er ansattes sikkerhet noe man i større grad i dag må ta i betraktning.
– Det er regler for ytringsfrihet, det finnes en grense. Det er uaktuelt for oss å gi ut noe som oppfordrer til vold og kriminell handling og som bryter med straffeloven. Jeg håper jeg hadde turt å gi ut «Sataniske vers» i dag, sier hun.
– Kvalitet viktigst
Direktør for sakprosa i Cappelen Damm, Elisabeth Steen, sier også forlaget hennes hadde gitt ut «Sataniske vers» i dag.
– Ytringsfriheten står like sterkt i forlagene i dag, sier hun.
De viktigste prinsippene for å gi ut sakprosabøker på Cappelen Damm er at teksten skal ha høy litteraer kvalitet og samfunnsmessig relevans, ifølge Steen.
– Akkurat dét har ikke endret seg de siste årene. Men ja, vi har bøker som er blitt diskutert internt, sier hun.
Et eksempel er fra 2011, da forlaget skulle utgi «Taushetens tyranni» av Flemming Rose.
– Vi var aldri i tvil om at vi skulle utgi boken, men boken ble drøftet.
Steen vil ikke gå inn på samtalene forlaget hadde.
– Et vesentlig bidrag
Også Harald Ofstad Fougner, markedssjef i Gyldendal Litteratur, mener både ytringsfrihet og litteraer kvalitet spiller en viktig rolle i redaksjonelle vurderinger.
– Vi gir ikke ut bøker kun for å provosere, men fordi bøker som «Sataniske vers» er et vesentlig bidrag til den offentlige samtalen, sier Fougner.
Han mener «Sataniske vers»både kunne og burde vaert gitt ut i dag.
– I dag vet man at det hadde fått konsekvenser, men det gjør det ikke mindre viktig å gi den ut, sier Fougner.