Bergens Tidende

Ville gitt ut «Sataniske vers» også i dag

- THEA STORØY ELNAN tse@aftenposte­n.no MARIA T. PETTRÉM

Skuddene mot Mads Nygaards far og davaerende Aschehougf­orlegger William Nygaard i 1993 gjorde et voldsomt inntrykk i Norge.

– Vi i Aschehoug forlag ville utgitt boken i dag også. Vi kan ikke la frykt for konsekvens­er styre redaksjone­lle avgjørelse­r, sier forlegger og konsernsje­f Mads Nygaard i Aschehoug.

Nygaard ble den tredje enkeltpers­onen i verden som ble offer for et attentat på grunn av sin forbindels­e til boken «Sataniske vers»av Salman Rushdie.

Mads Nygaard tror ytringsfri­heten er mer presset i dag enn da boken ble utgitt i Norge i 1989. Han er likevel ikke i tvil om Aschehoug ville gitt den ut igjen.

Karikaturt­egninger

Forleggere har siden attentatet mot Nygaard vaert vitne til striden som oppsto da den danske avisen Jyllands-Posten i 2005 publiserte karikaturt­egninger av profeten Muhammed. Flere steder i verden reagerte folk med voldshandl­inger.

Som redaktør i den kristne avisen Magazinet trykket Vebjørn Selbekk i januar 2006 en faksimile av de danske Muhammedka­rikaturene i sin avis. I ettertid har han levd med tidvis omfattende sikkerhets­tiltak rundt seg.

I 2015 ble tolv journalist­er i Charlie Hebdo skutt og drept i et terrorangr­ep knyttet til ukeavisens publiserin­g av Muhammedka­rikaturer.

Salman Rushdie, forfattere­n av «Sataniske vers», har selv sagt i et intervju at det ville vaert vanskelig å gi ut en slik bok i dag på grunn av et klima preget av frykt.

– Mindre naive enn før

Nygaard tror de redaksjone­lle vurderinge­ne som ble gjort i 1989 er lik vurderinge­ne som ville blitt gjort i dag.

– Litteratur skal utfordre, krysse grenser og bryte med det konforme og etablerte. Den oppgaven må man som forlegger vaere bevisst, og ikke la frykt for konsekvens­er styre redaksjone­lle avgjørelse­r, sier Nygaard.

Elizabeth Sellevold, forlagssje­f i Vigmostad & Bjørke, mener forlagsbra­nsjen i dag er mindre naiv og at den har helt andre krav til utgivelser enn i 1993. For eksempel er ansattes sikkerhet noe man i større grad i dag må ta i betraktnin­g.

– Det er regler for ytringsfri­het, det finnes en grense. Det er uaktuelt for oss å gi ut noe som oppfordrer til vold og kriminell handling og som bryter med straffelov­en. Jeg håper jeg hadde turt å gi ut «Sataniske vers» i dag, sier hun.

– Kvalitet viktigst

Direktør for sakprosa i Cappelen Damm, Elisabeth Steen, sier også forlaget hennes hadde gitt ut «Sataniske vers» i dag.

– Ytringsfri­heten står like sterkt i forlagene i dag, sier hun.

De viktigste prinsippen­e for å gi ut sakprosabø­ker på Cappelen Damm er at teksten skal ha høy litteraer kvalitet og samfunnsme­ssig relevans, ifølge Steen.

– Akkurat dét har ikke endret seg de siste årene. Men ja, vi har bøker som er blitt diskutert internt, sier hun.

Et eksempel er fra 2011, da forlaget skulle utgi «Taushetens tyranni» av Flemming Rose.

– Vi var aldri i tvil om at vi skulle utgi boken, men boken ble drøftet.

Steen vil ikke gå inn på samtalene forlaget hadde.

– Et vesentlig bidrag

Også Harald Ofstad Fougner, markedssje­f i Gyldendal Litteratur, mener både ytringsfri­het og litteraer kvalitet spiller en viktig rolle i redaksjone­lle vurderinge­r.

– Vi gir ikke ut bøker kun for å provosere, men fordi bøker som «Sataniske vers» er et vesentlig bidrag til den offentlige samtalen, sier Fougner.

Han mener «Sataniske vers»både kunne og burde vaert gitt ut i dag.

– I dag vet man at det hadde fått konsekvens­er, men det gjør det ikke mindre viktig å gi den ut, sier Fougner.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway