Ikke straff hunden

DET ER TRAGISK å lese historien til Berit Grønnestad, som mister sin beste venn på grunn av et uhell som endte i at hunden tok et lam. Hun var ikke uaktsom, lot ikke hunden springe løs, og hun tok kontakt med bonden og gjorde opp for seg. Som straff skal altså hunden hennes avlives. Hvorfor blir loven håndhevet så brutalt når det gjelder dyr?

Vi må innse at hunder er rovdyr, og de aller fleste hunder vil vaere i stand til å drepe et annet dyr som de ser på som bytte, enten det er et lemen, en hare, en katt eller en sau. Dette er ikke hunden sin feil, det er et instinkt den har. Dersom det skjer et uhell, er det hundeeier som bør stå til ansvar og bli straffet i form av bøter, ikke hunden. SELVFØLGELIG ER SAKEN dypt tragisk. Det er hundeeieres største mareritt at hunden skal drepe et annen dyr. Derfor er det utrolig viktig at båndtvangregelen følges og at hver enkelt hundeeier tar sitt ansvar alvorlig. Dessverre skjer uhell, men å avlive hunden uten at det er bevist at den har en unaturlig atferd som er til fare for andre mennesker, er ingenting annet enn dypt tragisk. Grønnestad er ensom og hun beskriver at hennes liv også vil «ta slutt» hvis hunden hennes avlives. Hun vil sannsynligvis baere denne sorgen med seg resten av livet.

Samfunnet vårt aksepterer hundehold og da må vi også innse at vi lever sammen med rovdyr som følger sine instinkter.