Slappe baller og vester som lukter surt
Kjaere fotballtrener: Jeg ser at du er sliten, men bare hold ut litt til. Du gjør en så ufattelig viktig jobb.
Bønes FOR TRETTI ÅR SIDEN hadde du selv sannsynligvis en trener som stilte opp for deg og laget ditt uansett vaer og vind. Nå er det du som står der med samme coach-jakke og klør deg i hodet mens du grubler på hvilke øvelser du skal ha på trening.
OM NOEN ÅR står spillerne dine selv med egne barn og grubler på akkurat det samme. Først da vil de tenke at du hadde fortjent kongens fortjenestemedalje for den jobben du gjør. Å vaere fotballtrener er ikke for amatører. Du må tenke på alt og alle;
Har barna det kjekt? Er foreldrene happy med tingenes tilstand?
Har vi nok spillere til kampen om tre dager?
Hvordan skal jeg noen gang få tid til å male huset?
Hvorfor funker ikke ballpumpene i mer enn to uker? HAR OLA DET BRA PÅ HJEMMEBANE?
«Nest etter det å vaere Brann-trener og styreleder i et borettslag, må det å vaere trener i barnefotball vaere den mest krevende jobben», skrev Trond A. Skjelbred i BT i fjor. Det er så sant så sant! Kan hende har rekkefølgen på topp tre endret seg litt.
DERE TRENERE får kanskje lite ros fra foreldre, men husk at vi alle, i hvertfall de fleste, ser og vet at jobben dere gjør er så ufattelig viktig. Både for barnas helse, trygghet og selvbilde.
For mange barn og unge er fotball selve livet. Det er der de puster, ler, utvikler og koser seg. Vi foreldre og besteforeldre håper at du ser det, og at det motiverer deg.
Det er den beste og sannsynligvis eneste betaling du får for jobben.