Espeland fangeleir

Under krigen fra 1943 til

1945, satt det 2063 norske motstandskvinner og menn internert på Espeland.

Etter krigen fra 1945 til

1948 var det flere hundre norske landssvikere i leiren.

Fra 1948 til 1953 satt der

60 tyske krigsfanger.

I 1953 ble leiren overtatt av Sivilforsvaret.

Anlegget ble fredet i november 2014, og i januar

2015 overdro Stortinget eierskapet til Stiftelsen Espeland fangeleir

Sivilforsvaret overtok deretter leiren og hadde den til 2014. Da ble leiren fredet og overdratt av Stortinget til Stiftelsen Espeland fangeleir.

Aktiv dugnadsgjeng

Flere tusen skoleelever besøker leiren hvert år.

Reidar Trefall (77) er leder av venneforeningen til Espeland fangeleir. Foreningens medlemmer tar seg av omvisninger i leiren. De lager mat og serverer når en leier ut lokaler til konfirmasjoner, runde dager og begravelser. Alt for å skaffe penger til driften av leiren.

– Vi har også en aktiv dugnadsgjeng på rundt 30 pensjonister. Hver mandag gjør de nødvendig vedlikehold, og med sin allsidige fagkunnskap har de vaert viktige for å tilbakeføre leiren til sin opprinnelige form. Mellom annet har de bygget vakttårnene og satt opp doble piggtrådgjerdene slik de en gang var, sier Reidar Trefall.

De har nok å gjøre. Da de overtok leiren var det manglende vedlikehold for rundt 30 millioner som måtte tas igjen.

Mange etterkommere av dem som satt i leiren er opptatt av å få vite mer om sine slektningers skjebne og historiene rundt leiren. Saerlig besøket i det lille museet i «Lenken», gjør sterkt inntrykk på både gamle og unge.

Måtte krype gjennom skiten

I brakken som de kaller «Lenken», satt de motstandsfolkene tyskerne var mest redd. Det kalles «Lenken» fordi fangene satt i knøttsmå eneceller, og ble lenket sammen eller hver for seg på armer og ben når de kom eller dro fra leiren.

Motstandsmannen Norvald Bolstad (94) satt i «Lenken». Det var hard tortur og et knallhardt regime.

– Det kom en nazist som het Runzheimer hit, og han fikk ansvar for lenkegjengen. Han var ikke god, en forferdelig type. Vi måtte tømme dokaggene her borte, og han tvang oss til å krype gjennom skiten, sa Bolstad, da han i fjor fortalte til BT om oppholdet der.

Vil lage kompetansesenter

I dag får Espeland fangeleir støtte fra Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. De mangler likevel penger til å realisere drømmene i den vernede leiren. Stiftelsen Espeland fangeleir ønsker å bli finansiert gjennom Kunnskapsdepartementet slik syv andre fred- og menneskerettssentre i Norge er.

Daglig leder Tor Dishington Johansen mener leirens historie og fysiske uttrykk gir unike muligheter for kunnskapsformidling og refleksjon.

– Leirens bygningsmasse har et langt større potensial enn bare å fungere som et lite museumstilbud. Derfor vil vi utnytte hele det store anlegget til en drift der kursvirksomhet for laerere, forskning og museum henger sammen. Vi ønsker å bygge opp et kompetansesenter for å formidle kunnskap om menneskerettigheter, menneskeverd, demokrati og medborgerskap spesielt rettet mot laerere i skolen, sier Johansen.