Terroren mot «djevelens barn»
Fredsprisen til Nadia Murad har styrket kampen for kurdernes grunnleggende politiske rettigheter.
BEHANDLINGEN AV jesidiene var hard under det osmanske riket i løpet av det 18. århundre og første halvdel av det 19. århundre. Gjentatte massakrer resulterte i at antallet sank betraktelig i Syria og Tyrkia, og jesidi-samfunnet ble nesten utryddet.
Flere militaere operasjoner ble organisert mot folkegruppen av tyrkiske guvernører i de kurdiske byene Diyarbakir, Mosul og Bagdad. Målet var å tvinge jesidiene til å konvertere til islam.
UNDER SADDAM HUSSEIN ble jesidiene utsatt for forfølgelse på lik linje med andre kurdere. Et unntak kunne gjøres for dem som erklaerte seg som arabere og frasa seg sin kurdiske tilhørighet. De andre ble tvangsflyttet langt fra deres historiske territorium i Kurdistan, og områder som tilhørte jesidier, ble arabifisert under Saddam.
Byen Shengal ble avfolket i 1965 og i periodene 1973–1975 og 1986–1987. Innbyggere i omkring 400 landsbyer ble tvangsflyttet til såkalte oppsamlingseller modellandsbyer, langt vekk fra deres opprinnelige landområder.
SIDEN JESIDIENE gjennom historien har vaert forfulgt, er de blitt et mer lukket trossamfunn, som igjen har ført til usanne historier om dem, ifølge religionsviteren Omarkhali.
Folkegruppes erfaringer og ikke minst de grusomme overgrepene begått av IS har gitt en fundamental vekkelse blant kurderne, i kurdisk selvforståelse og for kurdisk identitet, og har på mange måter styrket kampen for kurdernes grunnleggende politiske rettigheter. Folkemordet i Shengal har skapt et dypt sår hos jesidiene og andre kurdere som det vil ta uendeligheter med tid å lege.