Heller vann enn vind

og konsesjonsavgift. Staten tar inn selskapsskatt og grunnrenteskatt på de store kraftverkene.

GRUNNRENTE er den ekstra fortjenesten man får av å utnytte en naturressurs, enten det er vannkraft i fjellet eller olje og gass langt ute i Nordsjøen. De siste årene har skatten på grunnrenten økt i takt med at selskapsskatten er satt ned fra 28 til 23 prosent. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 gir ytterligere økninger i grunnrenteskatten.

I sum gir dette et høyt skattenivå for den fornybare vannkraften vår. Slik skal det vaere. Inntektene skal komme fellesskapet til gode.

VANNKRAFT HAR GJORT

at kommuner gjennom skatteinntekter og utbytter fra kraftselskapene har kunnet bygge svømmebasseng, nye skoler og flere sykehjemsplasser.

Men det høye skattenivået må ikke stå i veien for nødvendige investeringer i kraftverkene. Derfor har vi en skjermingsrente, som er et fradrag i grunnrenteskatten. Skjermingsrenten fastsettes av Finansdepartementet. I 1997 var den på 9,5 prosent. Nå er den nede i 0,4 prosent.

Skjermingsrenten sørget tidligere for at kraftselskapene fikk en normal avkastning på investeringer. Når dette fradraget er på nesten null (0,4 prosent), blir investeringene ulønnsomme for kraftselskapene.

AP HAR FORESLÅTT

å heve skjermingsrenten for vannkraftverk til 2,5 prosent. Det vil gi større investeringer i eldre kraftanlegg. Da kan vi både opprettholde den store kraftproduksjonen vi allerede har, og produksjonen kan økes på en skånsom måte der det er mulig.

For oss blir det viktig at kommunene fortsatt skal få en stor andel av inntektene fra vannkraften, og at skattesystemet oppfordrer til oppgradering av de anleggene vi allerede har.

I Norge har vi alle muligheter til å lykkes med det grønne skiftet – vannkraften ligger klar til å tas i bruk. Vannkraften gjorde oss til en industrinasjon. Den kan også gjøre oss til et fornybarsamfunn hvis vi tar de riktige grepene.