Kongeleg korreks
Kong Harald fortener støtte for å ta opp menneskerettar med kinesarane.
KONGEPARET ER for tida på statsvitjing i Kina. Kong Harald og dronning Sonja står i spissen for ein delegasjon som inneheld to statsrådar og ikkje minst over 300 representantar for norsk naeringsliv – den største delegasjonen nokon sinne.
Programmet ber tydeleg preg av at tilhøvet mellom dei to landa er normalisert. Dei fyrste dagane av turen har kongeparet vore i Dunhuang i det nordvestlege Kina, der Høgskulen på Vestlandet saman med Beijing Normal University forskar på kvalitet i barnehagane. Ein norsk-kinesisk frihandelsavtale kan bli signert neste år. Og i dag møter kongeparet Xi Jinping, president i Kina, i Beijing.
NETTOPP I EIT slikt politisk tøvêr er det svaert interessant at Kong Harald varslar at menneskerettane ikkje skal drukne i økonomiske og akademiske suksessar.
Då kongen blei spurt om han ville ta opp menneskerettsspørsmålet med Kina, svarte han slik, ifølgje Dagbladet: «Vi som kommer fra vesten er opptatt av menneskerettigheter, og kommer til å ha en dialog med Kina om det. Jeg kommer helt sikkert til å få anledning til å ta opp dette senere.» SOLBERG-REGJERINGA SKREIV i desember 2016 under ein avtale med Kina som blei hardt kritisert for å mangle formuleringar om menneskerettar. Det har difor vore avgjerande at regjeringa no kunne vise fram at dei faktisk tek opp spørsmålet om menneskerettar med Kina.
Kina er ein versting når det gjeld internering av etniske minoritetar og opposisjonelle. Det er dårlege vilkår for pressefridomen, og landet bruker framleis dødsstraff. Desse problema kan ingen vente at Noreg kan rydde opp i, og det er heller ikkje slik at diplomatisk isfront løyser saka.
DERFOR MÅ NOREG opptre balansert: Det er både viktig å vere i posisjon til å påverke gjennom diplomatiske kanalar – og å bruke desse kanalane til å vere tydeleg på menneskerettsspørsmål.
Det er klart at diplomatar og statsrådar ikkje kan dele alt som blir sagt mellom Noreg og Kina i møte om menneskerettane. Det er likevel viktig at Noreg er mest mogleg opne om kva som kjem fram i samtalar med Kina om menneskerettar.
Slik kongeleg merksemd er ikkje minst viktig for dissidentane som dagleg arbeider for eit meir demokratisk Kina.
SLIK kongeleg merksemd er ikkje minst viktig for dissidentane som dagleg arbeider for eit meir demokratisk Kina. Deira kamp fortener å bli sett.