Sauebonden er redd han må nødslakte dyrene
Rundt 25 gårder i Luster er rammet av flommen. Store mengder dyrket mark er rasert.
Isolerte gårder, ødelagt beitemark, uspiselig dyrefôr og dyr som kanskje må slaktes.
Det er noen av konsekvensene en rekke bønder på Vestlandet opplever etter flommens herjinger. Luster i Sogn og Fjordane er et av stedene som er hardest rammet.
Vasser i gjørme
Ekteparet Monika og Simon Page står i gjørme til langt opp på leggene.
De har en av landets største flokker med gammel norsk spaelsau: Rundt 200 fullvoksne eksemplarer pluss lam.
Nå frykter de at de må nødslakte. Store deler av vinterfôret gikk med i flommen.
– Vi hadde endelig fått tak i nok vinterfôr etter den tørre sommeren vi hadde. Vi og andre her er hardt rammet. Tragisk, sier Simon Page mandag formiddag.
80 av Pages sauer beiter nå på andre siden av hovedveien.
– En god nabo lot oss flytte flokken dit. De har det bra. 20 av dyrene er på andre siden av elven. Jeg vet ikke hvordan det har gått med dem, sier han.
Dyrket mark er rasert
I de to dalene Mørkridsdalen og Fortunsdalen i Luster, ligger rundt 25 gårder som har fått større eller mindre skader av flommen, ifølge Andreas Wollnick Wiese. Han er lokallagsleder for Luster Bondelag.
– Vi er mest bekymret for at store områder med dyrket mark er ødelagt. Det er dramatisk fordi det er så forferdelig lite av det i Norge, sier Wiese.
Bare rundt tre prosent av Norges landareal er dyrket mark som er tilrettelagt for matproduksjon.
Traer og skrot ligger slengt
Gjerder, traer og skrot fra bygninger ligger strødd i dalen. Opprydningsjobben blir stor, tror Wiese. I tillegg er store mengder dyrefôr ødelagt.
– Det er mildt sagt dårlig timing i et år der tørken har ført til lite fôr fra før, sier han.
Det er fremdeles for tidlig å si hvor store ødeleggelser flommen har gjort.
– Vi er fryktelig bekymret for stølsområdene som vi er helt avhengige av. Vi vet ennå ikke hvordan det har gått der oppe, vi har store problemer med å komme oss frem, sier lokallagslederen.
Når vannet trekker seg tilbake, vil et flere centimeter tykt sandlag ligge igjen og ødelegge for gressavlingene i større deler av Sogn og Fjordane.
– Orker ikke mer
Det er vanskelig å få skrapet sanden vekk, og dermed må bøndene pløye på nytt. Da blir avlingene mye mindre. Det forklarer Anders Felde, fylkesleder i Sogn og Fjordane bondelag.
– Jeg er redd det er bønder som ikke orker mer. Dette var det siste vi trengte etter den tørre sommeren i år, og den fryktelig våte sommeren i fjor, sier han.
Norges vassdrags- og energidirektorat har ansvar for å planlegge flomsikring, men har ikke penger til å prioritere annet enn liv og helse, oppsummerer fylkeslederen.
– Jeg er redd for fremtiden til landbruket, sier han.
Vil ha penger til flomsikring
– Vi ser at de preventive tiltakene som ble gjennomført etter flommen i Flom og Odda i 2014 har bidratt til å unngå enda større skader. Slike tiltak virker, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Han mener midlene som ble satt av til slike klimatiltak for bønder i statsbudsjettet er for små og puslete.
Jeg er redd det er bønder som ikke orker mer. Anders Felde, fylkesleder i
Sogn og Fjordane bondelag
Bondelaget har foreslått et fondsordning med skattefordeler, slik at bøndene blir stimulert til å investere i ulike klimatiltak, sier han.
– Vi må regne med at dette vil skje gjentatte ganger de kommende årene. Vi kan ikke gardere oss mot ekstremvaer, men vi kan redusere skadene det medfører, sier Bartnes.